av Dette med tenking virker å oppta Gud ganske så mye. Leser vi gjennom Skriften så er det klart at tanker og tenking står midt i Guds evige hensikt. Fra evig tid har han vært et tenkende vesen. Det var del av skapelsen og Guds evaluering av sitt verk som noe godt. Det er i Guds tanker at hans veldige visdom manifesteres. Dermed blir tanker en vesentlig del i livets hensikt. Det er slik det formløse får form. Når ren energi eller kraft får utfolde seg uten form, retning eller grenser, så blir det aldri noe unikt, bare rot og kaos. Slik var det også før Gud begynte å skape. Han formet noe ut av det formløse. Det fikk hensikt og var et uttrykk av verdi.
Hva var det som gikk galt da synden fikk slippe til? Jo, det var løgntanker som ble presentert for Eva. Bak slangens tanker var der en hensikt. Den var ond. Da målet for synd vokste seg stort på jorden leser vi: «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i deres hjerter var onde hele dagen.» (1. Mos 6:5) Etter dommen hvor Noah og hans familie ble frelst i arken, sa Herren i sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av.» (1. Mos 8:21) Dette er altså Guds egne ord. Det kan være utfordrende for mange at Gud ikke sier vi er født syndere, men at dette er noe vi selv er ansvarlige for. Så er det altså ikke når vi blir så underfullt sammenvevd i vår mors liv at vi stemples som forbrytere. (Salme 139:15-18) I dag har selv Guds folk slukt løgnen om at vi alle egentlig er offer som ikke kan noe for situasjonen vi er i. Hva har offermentaliteten gjort med samfunnet vårt?
Jødenes skrifter er historien om et folk som ble kalt ut og gitt en spesiell rolle. De skulle blant annet lære å tenker Guds tanker og vandre på hans veier. De fem Mosebøkene er fulle av Guds undervisning. Ja, selv de ti bud er undervisning som skal føre til velsignelse. Det vi ofte forstår som loven, heter ‘towrah’ på hebraisk. Dette ordet oversettes lære, retning eller instruksjon. Gud skulle lære dem å tenke og leve rett. Det første premisset var helt fundamentalt. «Jeg er Herren din Gud» (2. Mos 20:2a) Visste du forresten at dette er det første bud i henhold til den jødiske Talmud?
Tanker er altså noe som gir form til det formløse. Gud evaluerte sitt verk som ‘godt’ og til slutt ‘veldig godt’. Han skapte ut av sitt eget vesen, et vesen som har både natur og karakter, evner og motivasjon, noe som også kan oversettes visdom og kjærlighet. Når hele verden var fordervet i sine tanker, forkynte Gud håp midt i mørket. «For jeg vet hvilke tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.» (Jer 29:11)
I sitt brev til efeserne skriver Paulus: «Men bli fornyet i sinnets ånd.» Noen norske oversettelser sier «ånd og sinn», men fra den greske teksten er «sinnets ånd» en riktig forståelse. Sinnet er der vi har vår fornuft, forståelse, intellekt, evne til å dømme edruelig, og sjelens høyere evner. Ordspråket bekrefter dette når det sier: «For som han tenker i sin sjel, slik er han.» (Ordsp 23:7) Det Paulus sier er at tenking i essens er en åndelig aktivitet. Gud er ånd og den største tenker av alle, så det burde vel falle naturlig.
Det historien viser oss er at når tankens kilde er god, vil våre liv være gode, mens når vi har en ond kilde, blir livet likeså. Roten er åndelig. Der ligger syndens kjerne. Når vi forkaster relasjonen med Gud og tilber avguder har vi mistet livet. Da er vi døde og syndere. Paulus beskriver dette i sitt brev til romerne.
Hva var det Jesus sa når han forkynte? «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!» (Matt 3:2) Ordet ‘omvend’ er det greske ‘metanoeo’, som også kan oversettes ‘endre’ eller ‘bedre deres tanker’. Begynner det å forme seg et bilde her? Tankenes verden virker av essensiell betydning for Gud. Kom Jesus for å sette oss fri fra andre ‘kilder’ eller avguder, slik at vi kunne lære å tenke rett igjen? Hva var det Jesus advarte disiplene mot da han mettet de store folkemengdene? «Se til å ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig (lære)» (Matt 16:6) Han sa til jødene: «Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Joh 8:32) Ordet ‘kjenne’ betyr ‘vite’, ‘forstå’, ‘fatte’ og ‘ha kunnskap om’.
Forstår vi rekkevidden av Jesu liv, død og oppstandelse? Han kom virkelig for å redde og gjenopprette hele skaperverket (Joh 3:17). Han er ikke bare Frelseren. Han er også den som satte alt i gang. Jesus er Skaperen og opprinnelsen til alt det gode. Betyr ikke det også at hva vi tenker om absolutt alt har betydning? Er det noe område hvor vi skal abdisere våre tanker? Har vi ikke i realiteten åpnet en bakdør til vårt hjerte? Paulus sa jo i konsekvens at hver tanke også har en ånd, en kilde eller motivasjon.
Derfor svarte Jesus den lærde som spurte ham hva det høyeste budet var: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.» (Matt 22:37) Her går vi tilbake til det første bud. Herren alene skal være vår kilde, i alt.
Jesu liv på jorden viser oss Faderen. Det viser oss Veien, Sannheten og Livet. Hans død åpenbarer rekkevidden av Guds nåde, barmhjertighet og kjærlighet, men viser oss også Guds rettferdighet. Oppstandelsen viser oss substansen bak alt. Gud er den evige kilden og kraften til alt det gode.
Når kilden er gjenopprettet har vi løftet som gis både i 2. Krønikebok 7:13,14 og gjennom Peter i Apostlenes gjerninger 3:19-21. Da kommer helbredelse! Det er ikke alltid vi liker det, men Gud fører oss som oftest inn i sin hensikt gjennom en prosess. Veldig lite i Guds rike er umiddelbart. Hvorfor? Jo, Gud er et relasjonelt vesen, og relasjon handler om å respektere, verdsette og forholde seg til hverandre.
Derfor har vi også fått oppgaver som er knyttet til Guds hensikt. «Gjør disipler av alle folkeslag, i det dere døper dem til Faderens, og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matt 28:19,20a) «Bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje, det gode, det som han har behag i, det fullkomne.» (Ro 12:2) «Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på all kunnskap og innsikt, slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, slik kan dere stå rene og uten lyte på Kristi dag.» (Fil 1:9,10)
Dette er ikke hele bildet, men man må ofte trekke fram områder for å gå dypere. At sinnet er avgjørende i Guds hensikt burde være utenfor all tvil. Den som hersker over sinnet, hersker også over livet. Burde vi ikke i enda større grad lære oss å stille spørsmål ved hvor tanker og lære kommer fra? Jesus sa at disiplene skulle vokte seg. Uten årvåkenhet blir vi lett lurt. Det betyr også at vi må ha en loddesnor og en referanse. Vi må kjenne Gud og hans Ord. Det finnes festningsverk som holder mennesker fanget. Tankegods hindrer mennesker fra å kjenne Gud. Jesu verk på korset var å stille åndskreftene og deres lære åpenlyst til skue slik at vi nå kan ta tankene til fange.
Når vi endelig får ankerfeste i Jesus Kristus skal stormen stilles. Da vil kaos bli forvandlet til noe med form. Da defineres verden i sannhetens lys og vi finner ro. Da er vi sønner og døtre av den aller høyeste. Vi er ambassadører for riket som skal komme. Guds dag skal komme. (Mal 4) Ugresset skal sankes inn. (Matt 13:30) Urettferdighet skal utryddes. (Matt 13:41) Gud befaler at alle skal omvende seg. (Apg 17:30)
Nå er tiden for å løfte opp Gud og hans veier. La oss være vitner. For kunnskapen om Guds herlighet skal en dag dekke jorden som vannet dekker havets bunn. Tanker teller!
