av Kan vi stole på at Gud er relevant til enhver tid? Hvorfor virker det som om mange tenker at Bibelen ikke er en tidsriktig referanse for livets store spørsmål? Er det ikke nettopp dette så mye av Skriften handler om, at mennesker kaster loss og prøver seg på egen hånd, eller faller for løgner og åndskrefter som jobber nettopp for å forlede og fange.
Naturens lover er helt klart et skinnende vitne for Guds evige relevans. Tyngdekraften vitner om det. Fysikkens mange andre lover forteller om det pålitelige ved Gud. Derfor kan et fly ta av og frakte mennesker rundt om i verden. Derfor kan vi seile på havene. Ingeniører kan utvikle motorer og teknologi som gjør at vi kan få til nye ting. Sannhet handler om en nøyaktig beskrivelse av virkeligheten. Sann viten eller kjennskap handler om å oppdage sannhet. Man er ikke vitenskapelig dersom man ikke søker å finne sannhet. Vi ser at lysets hastighet, såvel som lydens, setter oss i stand til å gjøre utregninger og oppdage enda mer av skaperverket. Så kan vi skape ved hjelp av premissene vi har oppdaget. Fordi alt har fått definisjon lagt ned i sin egen natur, kan vi være nysgjerrige, forske og lære.
Når man tilber andre kilder enn YHVH, den evige Gud, får man en konflikt. Da stemmer ikke kartet med virkeligheten. Det blir som å ha et kompass, men hvor man har sagt at det sanne nord er et annet sted enn det virkelig er. Har du lagt en magnet nært et kompass, ser du hvor lett man kan bli forvirret. Guds ‘magnetiske felt’ er over alt, men når man tilfører andre felt blir det vanskeligere å navigere. Gud har gitt oss evne til å observere terrenget og finne sannheter gjennom å observere det skapte. I tillegg har han velsignet oss med et annet vitnesbyrd gjennom Skriften. Der føres det sterke bevis for hans eksistens og for livets hensikt.
I oppveksten skjer det til tider at barna distanserer seg fra foreldrene når de søker å finne seg selv. Dess mer kontrollerende en forelder er, dess større blir ofte behovet for å separere seg fra denne i modningsprosessen. En forelder som ikke bryr seg i det hele tatt, gjør på andre siden barnet sårbart fordi en da ikke har noen trygg kilde til å definere livet. Guds hensikt var en relasjonell knytning som startet med mye kjærlig modellering og instruksjon, for så å gå over i en slags trenerrolle og til slutt et vennskap mellom likesinnede. Han har selv vist dette i sin oppdragelse av sitt utvalgte folk, jødene. Når man velger å distansere seg for mye i en usunn relasjon, er det stor risiko for at man mister referansepunktet i livet. Da blir man raskt søkende etter noe å sette beina på. Derfor kan oppveksten være en sårbar tid, noe som gir enda større grunn til å bygge solide familier. Barn må ha et trygt sted å vokse opp. Jesus var ikke nådig mot dem som villedet barna.
Selv i dag er Gud den absolutte referansen for alle våre spørsmål. Han er ikke bare relevant, men også fremtidsorientert. Gud har en hensikt som går uendelig mye lenger frem enn vi noen gang gang forestille oss. Menneskets natur er og blir det Gud gjorde det til. Vi er skapt i hans bilde. At vi har en natur betyr rett og slett at noe er naturlig for oss. Vi har premiss lagt ned i oss. Når vi fungerer etter dem har vi fred, men når vi holder oss til løgner kjenner vi spenning og konflikt, apati, livløshet, depresjon og håpløshet. Utfordringen er at så mange ikke vil komme inn i lyset fordi deres gjerninger da blir åpenbart. Noe må dø for at vi skal kunne leve i lyset.
Er det noen som har gjort seg irrelevant så er det vi som er på villspor. Historiens forfatter fortsetter å jobbe mot sitt mål. Det kan ikke vi gjøre noe som helst med. Spørsmålet er om vi vil være med på det Gud gjør. Jo, han er relevant og mer enn det. Han er den som gir liv og hensikt. Han er ikke bare svaret på våre spørsmål, men også selve sammenhengen.
Ikke gå glipp av mer. Det er omvendelsestid. Gud er relevant og hans veier er de eneste rette å vandre på. Prøv og smak at Herren er god, så skal du finne en du kan satse alt på!
