av Vi skal alltid nærme oss store kataklysmiske hendelse med ydmykhet når det gjelder å bedømme årsakens opprinnelse. Det som skjer i tiden med vær og rystelse vil betraktes ut fra våre ståsteder og avhengig av røsten som bærer ut til samfunnet vil vi påvirke andre med våre syn.
Som bibeltro etterfølgere av Jesus forstår vi vår eksistens ut fra Gud som opprinnelse. Gud er relasjonell og ånd i essens. Når Han skapte får vi et uttrykk av dette. Samtidig lærer vi at Gud er kjærlighet og denne gir i sin natur muligheten til å elske eller ikke elske. Brutte relasjoner er dermed et negativt potensiale i vår eksistens.
De som følger trenden fra de mange stemmer som søker inn mot Gud i forbønn og profetisk tjeneste finner at det er en tilspissing i åndsrommet. Menneskeheten lever i stor grad i en slags parallell dimensjon med den åndelige verden, samtidig som vi er aktive i den hver eneste dag. Vi har i stor grad blitt blinde for det åndelige og tenker veldig materielt om det meste.
Det finnes flere nivå, eller dimensjoner å betrakte når en hendelse skjer. Ta en god gjerning for eksempel. En mor stryker sitt barn over håret med den ene hånden. Hvordan vi leser en slik handling vil selvfølgelig bli diktert av vår forståelse av verden vi lever i. Vi kan analysere handlingen som en rent fysisk hendelse, kanskje forårsaket av nevronaktivitet i hjernen, uten noe som helst dypere mening. For de fleste med evne til egen refleksjon vil dette framstå som meningsløst siden vi som mennesker faktisk har evne til et dypere perspektiv. De fleste vil forstå at en mor uttrykker noe fra sitt indre til sitt barn, altså noe dypere en den fysiske handlingen.
På samme vis kan vi fortolke hendelser i den store verden. I disse dager er det mange mennesker som lider på grunn av orkaner og tyfoner som har ødelagt hjem, bygd og by. Brått aktiveres mange perspektiv på det som skjer og svarene ropes ut gjennom media og andre kanaler.
Bibelen er klar på at den åndelige verden ofte er årsak til det som skjer i det naturlige. Til tider var det dom og andre ganger var det selvpåførte ting.
Det mange ønsker å tilskrive klimaendringer som er menneskepåførte har et snev av sannhet i seg, men ikke på det nivå vi nødvendigvis tenker. Det som er vår store utfordring er at det åndelige klimaet er på et spenningspunkt hvor løgn og sannhet vil markere sine territorier. Løgnen kan ikke stå tidens prøve fordi det bryter alle relasjoner ned. Sannheten vil stå tidens test og framstå som seirende. Midt i det lever vi nå i en oppgjørstid hvor Gud virker å fremstå som mer aktiv siden mennesket i stor grad har forspilt sin rolle som Guds representant. Han er i ferd med å snu historien mot sin seiersplan på svært aktivt vis. Mange har også svart på kallet til å stå i forbønn for de himmelske hensikter. Det skjer en omrokkering i åndsrommet og makter skal eksponeres og kastes ned av de troner de sitter på slik at den evige seierherre skal få sin rette plass.
Det vi trenger å gjøre i denne tid er å stå i gapet for Guds hensikter. Mange mennesker lider og for dem som er i deres geografiske nærhet er det tid for å stå sammen og hjelpe, vise Guds kjærlighet til den lidende verden gjennom alle uttrykk.
Det åndelige kaoset og kampen vil manifesteres i vår verden. Som volden har gjort det i så altfor mange land vil vi også se naturkreftene komme under disse påvirkningene.
Gud har sagt han skal forløse alt det skapte til sitt nye vesen. Vi er hans medarbeidere og trenger å rope ut etter det himmelske perspektivet!
