23. november 2024

Jobber vi på Guds prosjekt?

Når vi ikke nærer oss med hele Guds råd fra Skriften, er det så lett å gå glipp av Guds store hensikt. Jo, det er så enormt og så mye større enn oss at vi kanskje ser oss motløse på det. Hvem er vi at vi skulle være av noen betydning i Guds store perspektiv? Kanskje faller vi ned i en håpløs bekjennelse av at noe godt ikke kan skje. Hvilken løgn vi har falt for! Er vår forståelse av Gud så fjernt fra Skriften? Hva er det vi hevder å tilbe?

Vi synger sanger om den store Gud, om hvor stor hans nåde er og hvor langt hans kjærlighet rekker. Hvor ekte er vår tilbedelse? Hvor er vår tro? Er det tomme hjerter og sinn som bare har lært å gjenta ord mens vi venter på at døden skal komme? Vi må nok erkjenne at mye av vår tilbedelseskultur har blitt nettopp det, at vi gjentar som papegøyer det andre setter foran oss.

Hva er så Guds store hensikt? Er den skjult for våre øyne? Har vi blitt blindet av falsk lære? Skulle vi ikke kunne lese Skriften og få Åndens klarsyn?

Ett er klart. Gud er Gud, ikke vi. Jo, vi vet det, men dessverre lever vi ikke alltid slik. Dermed har vi en utfordring som handler om kilde og herredømme. Hvor tar vi all vår lære fra? Egentlig. Tar vi oss tid til å granske om livets premissgrunnlag virkelig er bygget på Gud, eller om vi er fulle av annen lære?

De gamle Skriftene er klare på Guds kamp for å gjenopprette. Davids salmer vitner om denne kampen mot urettferdighet og opphøyelsen av den evige gode Gud. «Men måtte syndere utryddes av jorden og ugudelige ikke finnes mer!» (Sal 105:35) «Herren har reist sin trone i himmelen, hans kongerike hersker over alt.» (Sal 103:19) Nasjonene er midt i Guds hensikt, noe han viser oss gjennom Israel. Nasjonene beskrives med navn og personlighet, og kjennetegnes ved hvorvidt de vandrer på Guds veier eller ikke. Jo, Gud har store hensikter.

I den nye pakten forløses fylden av Guds rike. Da settes mennesker fri fra mørket og kan vandre i lyset, fri fra synd. Prosessen er tydelig. Vi skal vokse inn i det. Da må vi også vite hva som er verdifullt slik at vi kan kjempe for vår arv.

Guds store hensikt handler om å gjenopprette alt. (Jes 65:17, Apg 3:21, Åp 21:5) Hele skaperverket lengter etter frigjørelse. Nasjonene lengter etter det samme. Det er fødselsveer over alt. Midt i mørket skal Guds hensikter vokse fram. Han har sendt helbredelsens lys, kraften til gjenopprettelse.

Som Guds utvalgte, hans menighet er det avgjørende at vi omfavner Hans hensikter, ikke bare deler av den. Jo, vi skal alle bygge vår del av muren, med våre gaver og vårt kall, men visjonen må omfavne alt. Da kan vi ikke lenger slå oss til ro med at menigheten er splittet. Da trenger vi hverandre. Vi trenger salvelsen som vi ikke har selv. Vi trenger å stå sammen i enhet for å fullføre Guds hensikt.

For mange er det omvendelsestid. Vi har ikke omfavnet Guds prosjekt, men slått oss til ro med å bygge vårt eget lille hus. Rystelsen vi har gått gjennom er for å vekke oss opp igjen til Guds store prosjekt. Vi skal gjøre disipler av alle folkeslag. Vi skal lære nasjonene om Gud, hans natur, hans karakter og hans veier. For hele skaperverket skal settes fri!

Dermed må vi komme foran Gud i bønn om at vi skal både settes fri i våre hjerter og at våre sinn skal fornyes. Noe av de vanskeligste vi gjør er å bryte med kulturelle mønstre vi er opplært i. Kanskje trenger vi hjelp? Gud reiser opp stadig flere i sin trofaste gjenpart. Mange begynner å se at vi har vandret feil. Vi har haltet av sted og nasjonen har ikke fått erfare Guds velsignelse. Nå står vi ved alvorlige veivalg, nettopp fordi Guds folk ikke har vandret på Guds veier. Vi må omvende oss!

Nå er det tid for å gå foran Gud og rope ut om åpenbaring. Kallet er klart. Nasjonene tilhører Frelseren. Hvem blir med på Guds store prosjekt? Vi må inn i Skriften og lære Guds veier. Den hellige ånd vil gi oss lys, åpenbaring og innsikt.

Mye av den konflikten vi står foran er selvpåført, nettopp fordi vi ikke bygget nasjon. Dermed har fienden jobbet fritt og våre barn vokser opp i forvirring. Vi har godtatt at abort er normalt. Vi har godtatt all mulig ugudelig livsførsel fordi vi selv er preget av avgudene. Vi har godtatt at staten i all hovedsak erstatter Gud som forsørger og livsledsager. Løgn på løgn har vi omfavnet disse ideene som gjør oss til slaver i vårt eget land. La oss igjen reise oss og føre velsignelse tilbake over Norges land. Det er fremdeles håp, men vi må omvende oss!