Winston Churchill skal ha sagt: «De fleste mennesker snubler av og til over sannheten, men de fleste tar seg sammen og fortsetter som om ingenting har skjedd.»
Vi blir så altfor ofte komfortable med det ene og det andre. Hvor ofte har vi ikke sagt til oss selv at det er på tide å ta seg sammen og bryte en dårlig vane? Hva med andre tanker vi underholder? Er vi i det hele tatt villige til å vende oss bort fra det vi vet er til skade for både oss og andre? Vi lever i en tid hvor det komfortable er attraktivt. Over alt mates vi med budskapet om at alt skal føles godt og at vi ikke skal ha smerte på noen måte. Er dette i henhold til virkeligheten? Hvordan blir vi gode atleter? Hvordan blir man en utmerket musiker? Hvordan får man gjennomført lange studier? Hvordan kommer barn til verden?
Det komfortable livet bekreftes ikke av livets realiteter. I virkelighetens verden fødes det som er verdifullt frem gjennom utfordringer, smerte og prøvelser. Da er det ofte nettopp følelsene vi må lære å håndtere rett. De kan være der og være ekte nok, men dersom de skal bestemme så kommer vi ikke langt. Da blir vi som en båt som driver på havet uten ror. Den kastes rundt av vind og bølger.
Er vi sultne nok på sannhet til å søke etter den, eller er vi så komfortable at vi faktisk unngår å konfronteres med den?
Den store tragedien i dag er at så mange vokser opp med svært så lite av substans i livet. Vet vi hvem vi er? Vet vi hva livets hensikt er? Vet vi hvor vi kan gå for å finne visdom til livets vandring? Når vi så blir komfortable, eller kanskje avhengige av, det som ikke er substans, ja da har vi en utfordring.
Sannhet fungerer som et lys inn i våre liv og ut i verden. Det er en nøyaktig beskrivelse av virkeligheten. Vi burde verdsette sannhet høyest, men ofte blir det som Winston Churchill sa, at vi fortsetter som om ingenting har skjedd. Dette blir et verdivalg. Det gjør det også til et moralsk valg. Når vi ikke er villige til å velge det som er av høyest verdi gjør vi et umoralsk valg, et av lavere verdi.
Det høyeste moralske valget er møtet med Sannheten selv. Det er Ordet som har skapt alt. Når vi blir eksponert for den ultimate Sannhet vil det å velge bort dette lyset være en synd til døden. Dette er alvoret ved å velge det komfortable foran sannheten. Den største sannheten er at Jesus Kristus, skaperen av alt, også er Frelseren som kan sette oss fri fra mørkets slaveri.
Følgen av å gi sitt liv til Frelseren er et gjenopprettet liv fylt av håp og framtid. Da vil han fortsette å lede oss inn i all sannhet, til et liv i frihet og med evig hensikt.
Lær å elske sannheten, så vil du erfare gleden som kommer ved et liv fylt av substans!