av En hage og kjærlig veiledning. Når vi ser tilbake så er det så åpenbart hva Adam og Eva skulle ha gjort. Hvorfor? De valgte en vei de aldri skulle ha gått, og konsekvensen ble enorm. Hva om?
Dette går rett til kjærlighetens kjerne. Alt som er av verdi må ha sin opprinnelse i noe verdifullt. Det startet i Guds hjerte, hvor han skapte mennesker i sitt eget bilde, fordi han ville gi av seg, slik at vi kunne gi av oss.
Dermed er det åpenbart, at dersom Adam og Eva ikke hadde valgt døden, så kunne den kommet med hvem som helst etter dem. Dette ligger i menneskets natur.
Vi har alle vokst opp i en verden som ikke er som den skulle være. Hvor langt borte fra loddesnoren er vi når det gjelder Guds visdom?
I 1. Samuel 8 leser vi om Israels folk som ville ha en konge, slik som folkene rundt dem. De bekjente dette senere som en alvorlig synd mot Gud. Dette ble også et skritt til på veien bort fra Guds høyeste hensikt. Hvor mange slike beslutninger har blitt tatt opp igjennom historien? Disse er paradigmeskifter, ikke bare små valg på historiens vei. Et paradigme er selve rammeverket vi fungerer i. Som ved treet i Edens hage står det løgnere ved alle slike veiskiller. Guds fiende søker å stjele, myrde og ødelegge – alt.
Som på illustrasjonen befinner vi oss ofte langt ute på et beslutningstre, hvor vi ofte kan lure på hvor vi er i terrenget.
Dess lengre borte vi er fra Guds vei, dess vanskeligere kan det være å virkelig se den når Gud søker å åpenbare den. Vi blir preget i hele vårt vesen av det vi lærer. Mye av det kommer inn før vi har evne til å reflektere. Makter vi paradigmeskiftet? Er vi i det hele tatt villige til å ta oppgjør med løgnen vi underholder? Hvor viktig er det egentlig?
I de gamle skrifters siste bok, Malakias leser vi: «Da talte de med hverandre, de som frykter Herren. Og Herren lyttet og hørte det. For hans åsyn ble det skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og høyakter hans navn. De skal være mine, sier Herren, hærskarenes Gud, min eiendom, den dag jeg gjør mitt verk. Og jeg vil være mild mot dem, likesom en mann er mild mot sin sønn som tjener ham. Da skal dere igjen se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener ham.» (Mal 3:17,18)
Det er ofte kamp rundt veivalg. Vil vi vandre på Guds vei eller velger vi en annen? Det er tid for å gjenoppdage Guds veier. Da må vi stille spørsmål og søke Guds nærvær. Det gjelder alt.
Hva er sannhet? Hvem definerer vår eksistens? Hvordan fungerer mennesket? Hva er vår natur? Hvordan tenker vi? Kan vi kjenne Gud? Hva er en familie? Er skole noe som hører familien til eller skal myndigheten bestemme? Skal vi ha frihet til å tro det vi vil? Hva er myndighetens rolle i en nasjon? Er nasjonalstaten Guds vei? Hva skal vi tenke om overnasjonale institusjoner? Hva er målet med å drive bedrift? Er vår fysiske og psykiske helse viktig for Gud? Har Gud tanker om hva vi bør spise og ernære oss med? Hva er politikk? Hva skjer når vi dør? Hvem skal sørge for oss når vi sliter?
La oss se på et eksempel som er relevant for tiden vi lever i. Dersom du søker opp informasjon rundt de to mennene Antoine Bechamp og Louis Pasteur, vil du se at de sto midt i et kontrovers. Det handlet om hvordan vi skal betrakte sykdom. Er sykdom et resultat av bakterier og fremmedlegemer, eller kommer sykdom av at vi er feilernærte og eksponert for substanser som ikke hører til i menneskekroppen?
Paradigmene er vidt forskjellige. Pasteur hevdet at det var bakterier og fremmedlegemer som forårsaket sykdom. Bechamp hevdet at det var menneskets indre ‘terreng’ som avgjorde hvorvidt en ble syk. I Pasteurs paradigme måtte en ødelegge fremmedlegemene, mens i Bechamps paradigme handlet det om å gi kroppen det som var nødvendig for å ha et sterkt indre ‘terreng’. Det ene paradigmet ville skape milliardindustri rundt legemidler, mens det andre kunne utryddet sykdom ved å legge fokus på å styrke menneskers helse. Vi vet alle hva som skjedde.
Antoine Bechamp var en vitenskapsmann som hadde underlag for sine konklusjoner. Han viste hvordan sykelige forandringer av bakterier ble til virus, virus ble til ulike soppformer og disse førte igjen til kreftceller. Det han mente var at når vi ikke ga kroppen de den trengte så ville sykdom følge.
Louis Pasteur kalles av mange kimteoriens far. Han hevdet å ha oppdaget disse mikrolegemene som var årsak til mange sykdommer. Det ble et kontrovers mellom Pasteur og Bechamp, hvor Pasteurs teori gikk seirende ut, mye fordi det åpnet opp uante muligheter for å oppdage og patentere legemidler.
Vi lever kanskje i historiens sykeste tid. Er det tid for å spørre om paradigmet bør komme under lupen? Hva er Guds vei?
På alle livets områder finner vi disse veivalgene. Skal vi være disse som frykter Herren og får våre navn skrevet i Herrens minnebok?
Tør vi begynne å tenke på valgene som aldri ble tatt? Hvor går veien framover? Hvis Gud er håpets og framtidens Gud, må vi kunne finne tilbake til Guds vei og se forandring.
Nå er det vår sjanse til å sørge for at valgene som aldri ble tatt – blir tatt. For vi vil følge Herren!
