av Norges historie er unik, samtidig som den har mange fellestrekk med andre nasjoner. Det var en gang vi ikke eksisterte som nasjon, eller folk, om du vil. Ser vi på historien er det klart at det har vært en unik forståelse av virkeligheten som ga rom for å definere nasjoner og forstå hvordan grensene mellom nasjonene ble satt. I skriften ser vi at det er Gud som setter grensene mellom folkene, og at disse grensene har en klar hensikt, nemlig at de skal være en anledning til å søke Gud og finne ham.
Historien viser også at det var når Skriften fikk definere verden vi lever i, at vi forsto det unike ved mennesket, og at vår verdi er så stor at Skaperen selv var villig til å gi sitt liv for at vi skulle kjenne sannheten.
Sannhet er en nøyaktig beskrivelse av virkeligheten. Når vi ikke lever i sannhet, lever vi dermed i en ødeleggende spenning. Kampen vi står i er åndelig, men den handler om ideer som får kraft. Når ideer får kraft, får de også makt over mennesker i samfunnet.
De gode nyhetene om Guds rike er et budskap om et rike hvor det som kalles synd ikke hører hjemme. Apostelen Paulus beskriver synd ganske så konkret; egenkjær, pengekjær, skrytende, overmodig, spottende, ulydig mot foreldre, utakknemlig, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlig, baktalende, umåtelig, voldsom, uten kjærlighet til det gode, svikefull, oppfarende, oppblåst og slike som elsker sine lyster høyere enn Gud.
Dette indre mørket blir for mange grunnen til at vi søker et samfunn med eksternt styre, altså hvor myndighetene blir pålagt rollen som frelsens forløsende verk skal ha. Staten er dermed forventet å skulle forvalte og styre samfunnet på en slik måte at alle kan leve i sitt indre mørke, samtidig som samfunnet er ment å fungere optimalt.
Historien viser det og Skriften er tydelig på at dette er en umulighet. Når anarki reiser seg fra menneskenes indre kan ikke et totalitært styre (som sosialisme ender opp i) få bukt med problemets kjerne. Da Israels folk ville ta seg en konge slik folkene rundt dem hadde, sa Gud klart og tydelig hva konsekvensen ville bli: Folket ville bli kongens slaver.
Dermed er vi naive om vi tenker at staten er løsningen på samfunnets mange utfordringer.
Mennesket er skapt for å leve i sannhet. Vi har fått vilje, tanke og følelser nettopp av denne grunn. Når Guds gode lover får råde har vi indre frihet, og i konsekvens også ytre frihet. Våre relasjoner er sunne og vi er i stand til å leve sammen med andre i fred.
Selv om vi alle kan bli utålmodige og ønske raske endringer er Guds vei en annen. Han bygger fra innsiden, basert på sannhet, karakterstyrke og nærheten til ham selv.
Det Norge trenger har vi allerede et fantastisk vitnesbyrd på. Vi har hatt vekkelse i landet tidligere. Mennesker fikk møte Jesus og ble satt fri fra syndene som nevnes over. Hvem skulle ikke ønske å vandre fri fra disse? I konsekvens fikk Jesus råde gjennom deres kjærlighet for ham. Sannhet ble en samfunnsnorm og alle visste at Skriften ble deres første grunnlovsdokument fordi den var inspirert av Skaperen og Frelseren.
Norge har kun ett håp! Det er forløsningen i Jesus Kristus. Derfor må vi be om vekkelse. Derfor må vi selv la Guds Ånd få ransake oss og gi oss omvendelses ånd, slik at vi også kan stå trygt plantet i Guds rike. Dette er vårt eneste håp!
