av Israels historie er unik og vel verdt et studie. Vi er velsignet å ha Skriftens fantastiske vitnesbyrd sammen med mange andre historiske dokument. Alle har en interesse i Israel, om det er på godt eller vondt.
Det er mange som har dyrket fram en håpløshet i sitt indre når det gjelder Guds vilje og ønske om å gripe inn i vår tid. Det skjer så mye vondt i samfunnet, og det virker som om også mange deler av menigheten glir sakte inn i frafall. Likefullt finner vi også glimt av håp, noe som gir en gnist i våre hjerter, lengselen etter at Gud fremdeles elsker det han har skapt og jobber for å forløse det og helbrede det.
Hva skal vi tenke og tro om Israels folk, som opptil flere ganger endte opp i eksil og fangenskap? Hva tenkte de da flere hundre år gikk, mens de ble dratt stadig dypere inn i slaveriet i Egypt? «Har Gud glemt oss?» «Har han forkastet oss og forlatt oss til evig tid?» Generasjoner gikk og minnet om det som hadde vært ble noe fjernt. Folket bevarte likefullt sin identitet og ble ikke assimilert. Dette er noe unikt og Gudgitt som skinner gjennom historien.
Så, i tidens fylde, er det som om Gud igjen reiser seg. Han hadde ikke glemt sitt folk. Gjennom prøvelser skulle dette folket bli født på ny. De skulle bli satt fri og ledet inn i realiteten av Guds løfter. Da det så som verst ut kom forløsningen, Guds inngripen og utfrielse.
Hvordan nærer vi håpet i våre daglige liv? Kong David lærte å styrke sitt hjerte ved å minnes hvem Gud var og hvilke løfter han hadde gitt. Dette virker en prøvet sjel som er i stand til å tåle motgang og se gjennombrudd når tiden er moden.
Jesus lærte oss å be «La ditt rike komme». Gud har ikke glemt sitt folk. Hodet, som er Kristus, har ikke forkastet sitt legeme. Guds Ånd virker sine hensiter i vår tid. Vi må også renses fra vantro og falsk lære, slik at vi er klare til å innta landet når det skal renses for urettferdighet.
La oss være trofaste og utholdende. Løftet om rystelse og istandsettelse er noe Gud har gitt. Gå gjennom prøvelsene som ligger foran med et hjerte overgitt kongenes Konge. Han har seiret og denne seieren virkes ut hver dag gjennom alle dem som tror.
«Nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet.» Kristus i oss er håpet om herligheten vi lengter etter.
