av I årenes løp har mange vise mennesker forstått at makt så altfor lett søker mer makt. Det er noe som alltid er en fristelse for mennesket, og de som ikke har ydmykhet til å håndtere litt makt vil uten tvil komme under maktens begjær. Når man tenker litt gjennom saken er det absolutt ingen ting som tilsier at menneskeheten skal utvikle seg (kanskje evolusjonært) mot noe slags kosmisk utopia ved å se seg selv som økonomiske spillebrikker. Mennesket er økonomisk sett forbrukere og vil komme til kort når det gjelder profittmaksimering og minimering av forbruk. Finansielt er mennesket dermed mer som en parasitt å regne. Dette perspektivet vil dermed føre til menneskets tilintetgjørelse. Kjærlighet til penger er en avgud som fører til død.
Gud skapte mennesket i sitt eget bilde for å fungere sammen i samfunn bygget på sunne relasjoner. Samfunnets essens er dermed relasjonelt. Dette er fundamentet og byggestenene. Når det relasjonelle ødelegges vil også samfunnet brytes ned. Relasjoner er nære og har tilregnelighet. Det betyr også at de primært er lokale og at samfunnet bygges på dette viset. Strukturer skal tjene lokalsamfunnet, ikke omvendt.
Det som skjer når samfunnet kommer under press, som vi erfarer ved situasjonen rundt coronaviruser, er at sentraliserte løsninger kollapser fullstendig, og de menneskene som har jobbet så hardt for å konsentrere løsninger på få steder, plutselig ikke er i stand til å hjelpe noen som helst. Dette er alvorlig og blir på et vis et forræderi mot folket fordi hjelpen blir fjernet fra dem som trenger det. Når det ikke er lov å skape lokale løsninger fordi det konkurrerer mot sentraliserte løsninger, da har vi et forklaringsproblem.
Sosialismen søker å sentralisere hele tiden. Dermed ligger det i kortene at sosialismen aldri egentlig tjener folket, men bare makthavere. Filosofisk og praktisk ender dette opp som ren kommunisme, altså et totalitært regime som ikke lenger har folkets beste for øye. Dette kan kun temmes ved å utdanne og disippelgjøre folket. Barn må få vokse opp i sammenhengen av et lokalsamfunn hvor de selv kan ta ansvar som forvaltere av visjon og virke. De må lære hvor viktig karakterstyrke er for samfunnet. Dette skjer i lokale relasjonelle enheter som i praksis uttrykker Guds rike. Her skapes løsninger til velsignelse for mange. Her kjenner mennesker hverandre og de holder hverandre tilregnelige. Da vet man hvem som kan velges til å representere en, fordi de er ute etter å tjene folket, ikke å bli makthavere.
Det vi trenger i dag er å arbeide for å gjenopprette lokalsamfunnet, altså desentralisere vår nasjon. Urbanisering er ikke løsningen. Dra ut og forvalt nasjonen sammen med andre i ditt lokalsamfunn. Vi skal ikke bygge noe babelsk tårn som menneskehet. Nei, vi skal vandre rett med Gud og med hverandre. Sammen skal vi utvikle det som er Guds hensikt, til hans ære og til beste for alle. Når vi desentraliserer, kan alle igjen både bidra og bli sett.
God økonomi får man gjennom gode forvaltere!
