22. desember 2024

Bestemt eller ubestemt form?

Profeti kan være vanskelig å forholde seg til. Hvorfor? En av årsakene har nok med budbringeren å gjøre, mer enn budskapet. For de som tror Gud, så er det ikke en sak når han har talt. Da er det Guds ord. En annen faktor er jo hvordan vi forstår, eller om vi forstår, profetordet.

Så er det også slik med profetier, at de må oppfylles for å bevitne sin egen sannferdighet. En enkel test egentlig.

Når det gjelder oppfyllelse av profetier er Jesus uten tvil den mange av ordene peker mot. Skriftene pekte mot den tiden da Jesus ble født, mot stedet og mange omstendigheter. Gjentatte ganger leser vi hvordan han oppfylte profetier som var talt lang tid i forveien. Og når de var oppfylt, så var de nettopp det. Matteus skriver for eksempel, «for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja.» (Mt 4:14) Det greske ordet pleroo som oversettes oppfylt kan også oversettes komplett, realisert, gjennomført, utført eller fylt til kanten. Dermed er det ikke plass for gjenbruk av profetordene. Ferdig. Det er jo selve vitnet på at det var en profeti.

Da Jesus satt på oljeberget med disiplene, talte han profetisk om ting som skulle skje. Vi tviler ikke på ordenes gyldighet, men vi har vansker med å plassere dem historisk. Matteus 24 er utgangspunkt for mange tolkninger. Jesus nærmest gjentar profeten Daniels ord når han blant annet sier, «For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli.» (Mt 24:21, Daniel 12:1) Jesus snakker om en tidfestet hendelse, ikke en generell trengsel. Begge disse er lovet, men kan heller ikke blandes.

Daniels profeti handlet om jødene og jødenes by, Jerusalem. Jesu ord pekte også mot denne sammenhengen. Han var spesifikk i bruk av geografi og årstid. Det var en endens tid de snakket om. Noe var ved å opphøre. Dersom en trengsel skulle være unik i historien er det nærliggende å tro at den rett og slett ville benevnes som trengselen, en unik historisk hendelse.

I flere av Paulus sine brev finner vi indikasjoner på prøvelser og trengsler. Han snakker om nødstid og gir spesielle råd for tiden. (1 Kor 7:26) Til Timoteus skriver han også om de siste dager. (1 Tim 3) Vi har lært å lese det som om det fremdeles er en historisk fremtid, men er det riktig? Hvorfor skulle Paulus gi Timoteus råd for det som skulle komme flere tusen år senere? «Slike skal du vende deg fra» skriver Paulus til Timoteus. (1 Tim 3:5) Brevet er nok skrevet ikke mange år før Jerusalems fall i år 70.

Går vi til åpenbaringsboken finner vi kanskje et av de sterkeste hintene som kan hjelpe oss å tidfeste Jesu profetiske ord da han satt på oljeberget. I første kapittel kan vi lese, «Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus…» (Åp 1:9a) Og ja, det er heller ikke enighet om når Johannes skrev åpenbaringsboken. Noen mener det skjedde etter Jerusalems fall, mens andre mener det skjedd før. Det som likevel må bemerkes er at noe så vesentlig som tempelets ødeleggelse ikke nevnes som en historisk realitet.

Johannes skriver om trengselen, ikke trengsel i ubestemt form, men trengselen i bestemt form. Da må det nesten være noe spesielt med den, eller? Og, ja, de aller fleste bibeloversettelsene bruker trengselen, mens noen få skriver trengslene, eller trengsel. Det greske ordet er skrevet i entall og forstås nok best som et ord i bestemt form. Jesus snakket om en trengsel som kunne tidfestes historisk. Paulus indikerer at noe brygger og Johannes sier at han er del i trengselen.

Problemet vi får hvis vi løsriver Jesu ord fra alt annet han sier er at da har vi ingen knagger å henge en så viktig historisk realitet på. Og da er vi nesten i den postmoderne forvirringen hvor sannhet ikke lenger finnes.

Har det konsekvenser? Det kan du tro. I dag finnes det mennesker som er villige til å bruke krig og atomvåpen for å ‘oppfylle’ dette ordet slik at Guds hensikt skal føres framover. Hvordan står dette seg mot Jesu befaling om å gå ut til alle folkeslag og gjøre disipler av dem?

La oss ikke ta lett på Guds ord. La oss bruke tid og granske. La oss be om åpenbaring og innsikt slik at vi kan kjenne tiden og vite hva som må gjøres!