av Leser du menneskets historie fra sin begynnelse er det et element som er fullstendig fraværende, nemlig det Paulus kaller for øvrigheten. I dag representeres det ofte i nasjoner ved merkelappen staten, eller det offentlige.
For Guds hensikt var fra begynnelsen at han skulle bo i mennesket og gjennom det skulle Guds regjering virkes ut i alle mulige relasjoner og konstellasjoner. Kreftene som holdt ting sammen var iboende, ikke eksterne. For hva holder en stein eller et tre sammen? Iboende krefter. På samme måte holdes en familie sammen av iboende krefter. Slik er ekteskapet også. Prøver man å skape dette fra utsiden får man en form, men ikke innholdet. Der man ikke har iboende krefter vil man ikke kunne skape noe varig. Hvor høyt kan du for eksempel bygge et tårn av sand?
Det er først i 1 Mosebok 9:6 vi ser at Gud introduserer et nytt element. Det indre selvstyret er i stor grad borte, menneskene synder, stjeler, tar liv og fører ødeleggelse over skaperverket. Derfor gir han i sin visdom instruks om at mennesket må ta ansvar for å opprettholde verdi i den skapte orden. Han gir mandat hvor mennesker som bryter loven underlegges makt. Dette er og skulle være øvrighetens eneste mandat, å opprettholde Guds lov ved å beskytte de rettferdige og straffe lovbrytere. Paulus gjentar dette i sitt brev til romerne (Ro 13) og Peter skriver det samme (1 Pet 2:14).
Om historien enn har utfoldet seg slik så var det aldri slik at dette skulle vokse på seg til vi har en situasjon som i dag. Det kan ikke levnes tvil om at Israelsfolket valg av konge var utenfor Guds vilje. En stor synd ble det kalt. (1 Sam 12:17,19) Gud har også vært klar på at når man en gang vandrer den veien så må denne øvrigheten holdes i stramme tøyler. (5 Mos 17, Esek 45) Gud var også klar på hva som ville skje. Folket ville ende opp som slaver (1 Sam 8:11-17).
Den franske samfunnsforskeren Alexis de Tocqueville som levde på 1800-tallet, hadde klarsyn på dette området. Han beskrev en utvikling som få har hatt evne til å forutse. Det følgende er et oversatt sitat av de Tocqueville som viser innsikt og gir grunn til å se vår egen samtid i samme lys. Her er det han sier om staten:
Staten
«Etter slik å ha tatt hvert individ, en etter en i dets mektige hender, og etter å ha formet ham som den vil, strekker den suverene makten ut sine armer over hele samfunnet; den dekker samfunnets overflate med et nettverk av små, kompliserte, omhyggelige og ensartede regler, som de mest originale sinnene og de mest livskraftige sjelene ikke kan bryte gjennom for å gå forbi massene; den bryter ikke viljer, men den mykner dem, bøyer dem og leder dem; den tvinger sjelden frem handling, men den motsetter seg hele tiden handlingen din; den ødelegger ikke, den forhindrer fødsel; den tyranniserer ikke, den hindrer, den undertrykker, den enerverer, den slukker, den fordummer, og til slutt reduserer den hver nasjon til ikke å være annet enn en flokk med motløse og arbeidsomme dyr, som regjeringen er gjeter for.«
Alexis de Tocqueville
Så lenge det fantes en visjon for nasjoner som var forankret i Guds tanke og i Skriften, tenkte ikke folk mye på slikt. Nå har Guds hensikt vært under angrep i lange tider og mange har mistet visjonen fra himmelen. Hva er for eksempel konsekvensen av de ord Herren taler gjennom Esekiel? «… mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men overlate landet til Israels hus etter deres stammer.» (Es 45:8) Et stort spørsmål. Er en nasjon et folk eller en institusjon? Hvem er Norge? Er vi et folk, eller har vi blitt underkuet av en institusjon som har slukket våre sjeler og gjort oss motløse, hvor mye av vår virkelighet defineres nettopp av dette statsapparatet og ikke av Gud.
Skulle det ikke være tid for å tro Herren for en generasjon hvor Guds rikes tanke igjen får gjennomsyre alt? Hva kan skje når Herren i sannhet krones som konge, Skriften får være vår veileder i alt og Ånden åpenbare de himmelske sannheter? Skulle vi ikke da se Guds herlighet manifesteres på jorden? Paulus skriver om fred, glede og rettferdighet. La oss be om at Guds rike skal komme og at hans vilje skjer på jorden som den skjer i himmelen!
Det ligger en arv foran oss!
