av Har du noen gang prøvd å betale for dagligvarer med monopolpenger? Det er nok noen barn som har prøvd seg, men de aller fleste vet at de papirlappene ikke har noen nytte utenfor spillet.
Betalingsmidlenes historie er lang. Spørsmålet vi kanskje bør stille oss er hvordan vi forholder oss til det i dag.
Behovet for å kjøpe og selge har nok ikke alltid vært like stort. I den første tid var både mat og husrom relativt enkelt. Gud ga i overflod. Vi kan stille oss noen spørsmål ved hvilken vei Gud tenkte det skulle gå.
Når vi nå en gang er der at vi baserer mye av vår samfunnsdynamikk på transaksjoner, kjøp og salg, så kan det være verdt å ta en titt bak teppet.
Det at vi kan foreta slike transaksjoner har sitt utspring i individet og retten til eiendom. Denne har vi fra Gud. Det er altså en verdierklæring i seg selv. Derfor har vi også lover som erkjenner og beskytter denne retten.
I dag har vi et samfunn hvor vi forholder oss både til realverdi og virtuell verdi. Det er en luksus som følger overflodssamfunnet. Det har ikke alltid vært slik og vil nok heller ikke forbli slik. Historien viser at det alltid har vært sykluser hvor man kom tilbake til realverdier og det virtuelle forsvant.
Det er nemlig noe med disse pengesystemene vi bruker som vi vanligvis ikke tenker særlig over. I tidlige tider byttet man gjerne noe som en hadde nytte av mot noe en annen fant nytte i. Det kunne være epler mot pærer, et lam mot en vogn, eller noen kyr mot et hus. Slikt fungerte til en viss grad, men det er klart av hvis noen vil kjøpe hestene dine og betale med egg, så er det utfordrende. Det blir nok mange egg. Man begynte dermed å bruke noe som enten hadde verdi, eller som representerte verdi. Det kunne være verdifulle metall, som sølv eller gull, eller det at man utstedte sedler som representerte reell verdi, gjerne i form av en reserve man var i besittelse av, gull, sølv eller andre verdier.
Det viste seg at selve pengesystemet skulle bli et spill i seg selv. Og de fleste av oss har aldri tenkt særlig over hva det er som står bak.
Historisk har gull og sølv vært metaller av verdi som sto bak nasjoners representative pengesystem. Har man 100 gram gull, så skal det representeres ved, la oss si 100 sedler eller mynter. Hvis du selger hesten din for 50 sedler, så er det 50 gram gull som borger for den verdien. Når som helst skal man kunne bytte sedlene inn mot gullet og realisere den verdien i edelt metall.
Skal man få flere sedler må man altså først ha mer gull. Skjer ikke dette, så spises verdien av sedlene opp. Får man plutselig 200 sedler som representerer 100 gram gull, sier det seg selv at det man en gang fikk 100 sedler for er halvert i verdi i dette enkle regnestykket.
Historien er full av eksempler på hva som skjer når man ikke lar betalingsmiddelet være knyttet til realverdier. Det blir en ond spiral, og ofte har den endt med kollaps av finanssystemet. Bildet er i dag mye mer komplekst, mye fordi finansverdenen har blitt så full av ulike mer eller mindre ugjennomsiktige instrumenter og virkemidler.
Weimarrepublikken fikk etter 1. verdenskrig en enorm gjeld. Dette førte til trykking av penger, som igjen førte til inflasjon og hyperinflasjon. 30 000% inflasjon førte til at prisenen på varer ble fordoblet bare i løpet av få dager. Til slutt brukte man papirsedler for å holde varmen fordi det var billigere enn å kjøpe ved. Det fortelles også om at noen trillet en trillebår med sedler for å handle. De ble frastjålet trillebåren, mens sedlene lå igjen.
Zimbabwe opplevde kollapsen av sitt pengesystem for en del år siden. Der ble også penger trykket opp i enorme mengder, med samme resultat.
Ungarn opplevde hyperinflasjon like etter 2. verdenskrig. Igjen var det gjeld som førte til opptrykk av penger. På et tidspunkt ble prisene fordoblet hver 15. time.
I dag har mange nasjoner fremdeles valgt å ha edle metaller som sikkerhet, men mye av verdens pengesystem er basert på det man nærmest kan kalle en illusjon. For det som i hovedsak holder finanssystemet oppe ligner på et psykologisk spill. Norge har i dag solgt unna alle sine gullreserver, bortsett fra 7 gullbarrer og 3500 kg mynter. Det vil si at vi i dag ikke har noen reell sikring for vårt pengesystem. God tro er det som i hovedsak holder dette sammen.
Man kan mene mye om pengesystemer, men for den som velger å stå på et historisk solid grunnlag, så er den norske økonomien nærmest som en ballong å regne. Dette er tilfelle i mange andre nasjoner også.
Spørsmålet er hvor lenge illusjonen vil vare.
