Å komme til enighet kan til tider være svært så utfordrende. Det fordrer at både motivasjon og innsikt kan deles. Så kan det være at vi kommer til enighet, men at tiden tillater at motivasjon og forståelse endres. Dette er verdens historie.
Da verden ble skapt var det i utgangspunktet enighet mellom Skaperen og det skapte. Så skjedde det noe i menneskets hjerte og enighet ble til uenighet. Verden har aldri vært den samme siden.
Alt det skapte har en opprinnelse. Gud er skaperen, han er en udelelig kilde, et individ, og har opphavsretten til alt det skapte. Individualitet og eiendomsrett er grunnleggende. Individualitet er et utganspunkt for verdi, fordi det identifiserer noe i forhold til alt annet. Det er en Gud og alt annet er det ikke.
Som opprinnelse har Gud satt i stand noe med hensikt. I historiens løp har han talt og handlet etter sine hensikter. Skriften er vår aller beste hjelp til å forstå hva han har satt i stand. Ønsker vi å være enige med Gud må vi forstå Skriftens budskap. Da må vi også studere.
Gjennom historien ser vi ofte hvordan Gud setter i stand noe, så tar mennesker og åndskrefter over og fører det bort fra sin opprinnelige hensikt. Det er hele tiden kamp rundt Guds hensikt.
Når vi mister eller forkaster historien, eller den sanne beretningen om noe, så kan mye hevdes å være rett. Ofte må vi granske for å finne sannheten.
At Gud ga folkene bosteder på jorden er en slik sannhet. Han satte grenser rundt dem med en hensikt. «Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle ham og finne ham – enda han ikke er langt borte fra en eneste av oss.» (Apg 17:27)
Norges tilblivelse har vært en prosess, en fødsel av noe nytt. Bevisene for Guds virke i denne prosessen er sterke. Vi har sett både fødsel og gjenfødelse av Guds hensikt. Det viser hvor avhengige vi er av Guds kraft på reisen. Ofte viker vi både til høyre og til venstre. Vi trenger å stadig ha kontakt med han som holder loddesnoren.
Verden er i dag et sted hvor både lys og mørke kjemper mot hverandre. Begge sider har sine agenter. På denne scenen utspilles vår felles historie. Det er denne verden Gud har elsket slik at han ga sin egen Sønn. Det er denne verden som lengter etter forløsning. Og det er denne verden som skal bli gjort ny, og hvor Gud selv skal ta sin bolig blant menneskene. For et sted!
Guds lover beskytter det som er verdifullt. Det er hans ord som definerer hva som er godt. Ved hans krafts ord holdes alt oppe. Profeten Jesaja sier: «Det er Herrens vilje å gjøre loven stor og herlig for sin rettferdighets skyld.» (Jes 42:21) Loven har altså en sentral rolle i Guds hensikt.
Loven har også en sentral rolle i Norges hensikt. Fra de første lovene vi fikk for mer enn 1000 år siden, via forbedringer og frem til i dag, har nasjonen og menneskene som bor der erfart velsignelsen av gode lover. De har gitt et rammeverk for at samfunnet kunne utvikles, selv om der var både rettferdige og urettferdige mennesker. Der ble vår Gudgitte rett til liv og eiendom erkjent. Brudd på disse ble straffet, mens velsignelse fulgte når man vandret på disse Guds veier.
Hver 17. mai feirer vi Norges gjenfødelse, Guds nåde over vårt folk. I 1814 ble Norges Grunnlov vedtatt. Den erkjennes som nasjonens øverste lov. Samtidig er realiteten at mange har veket bort fra den. Vi har fått for vane å sette mange andre lover foran grunnloven. Det har ført til avståelse av suverenitet, selv om loven forbyr dette. Det har ført til at den Gudgitte retten til både liv og eiendom er vannet ut.
Grunnloven, den står der ennå den. Men noe har skjedd i våre hjerter. Vi har veket bort fra lovens kilde og tatt oss andre guder. Når vi blir historieløse så vet vi bare hvor merkesteinen står i dag. Vi vet ikke hvor den egentlig skal stå.
Hvem er det da som blir regnet som opprører? Hvem anklages for å ville ødelegge det vi har? Jo, det er reformatoren og profeten som vil sette merkesteinen der Gud har talt. Det er de som har et hjerte etter Guds hensikt. Disse regnes i dag som opprørere. De anklages for ekstremisme og farlig retorikk. Hvorfor? Jo, de lovløse frykter loven, for da må de stilles til ansvar for sin synd. Alt for mange er i dag tungt investert i mørkets agenda. Prisen for å vende tilbake til Gud er enorm.
Vi må likevel se alt dette fra Guds perspektiv og kalle på det som skal komme. Det sanne opprøret er å forkaste Gud og hans ord. De sanne opprørerne er de som står for lovløshet og ødeleggelse.
Norge balanserer i dag på en knivsegg. På mange måter er vi bare et tomt skall. Generasjonen som vokser opp er i ferd med å våkne opp til realiteten. Mange norske borgere er likevel syltet i situasjonen.
For alt vi ønsker å velsigne, kan det være at Guds nådes vei er en ganske annen enn den vi selv ønsker. Skal våre ruiner bygges opp igjen på solid grunn trengs det en grundig oppvåkning og dyp omvendelse. La oss be for generasjonen som vokser opp. Må de få en fullstendig omskjæring av sine hjerter og forløses inn i Guds rikes tanke!
Gud, gi oss å se fra ditt perspektiv! Lær oss å be dine bønner! Må du igjen føre Norge inn i nasjonens hensikt!