av Det er stor verdi i å stadig minne seg selv på historien om menighetens spede begynnelse. Den var alt annet enn ubetydelig. Apostlenes gjerninger er både inspirerende og utfordrende. Bokens navn åpenbarer ikke umiddelbart at det i realiteten handler om dette nye samspillet mellom Den hellige ånd og mennesker, noe som ble gjort mulig ved Jesu forsoningsverk.
Den dagen vi fødes på ny får vi denne Ånden som pant. Samtidig må vi stadig fylles med den gjennom det relasjonelle samspillet. Skriften bevitner også en Åndens dåp, slik som da Paulus ba for de kristne i Efesus. At vi lærer å vandre i Guds Ånd er viktig, for uten den er fristelsen stor for å vende tilbake til kjødets gjerninger.
Vi kjenner til vitnesbyrdet om den første menighet, hvor de holdt urokkelig fast ved apostlenes lære, og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. Disse fire elementene har mange omfavnet som Skriftens mal og ryggrad for det sunne menighetslivet.
Jesus talte mye om forandring i forbindelse med evangeliet. Det var ikke bare en identitesforandring, men en endring i hvordan livet ble levd. Hjertet, sinnet og handlingene skulle alle bli forandret av evangeliet.
Til tross for Jesu løfte om forfølgelse, opplevde den første menighet å bli velsett. De fant favør. Og selv når vi leser om Saulus som forfølger Guds folk, ser vi en kraft som overmanner selv den argeste fiende av evangeliet. Guds nåde var over dem.
Etter Saulus’ omvendelse ser vi at det var stor fred over menighetene, både i Judea, Galilea og Samaria. I Apostlenes gjerninger 9,31 leser vi «Den ble oppbygd og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den hellige ånds hjelp.»
Med Jesus som hjørnestein skulle disse levende steinene vokse opp til modenhet. Det greske ordet oikodomeō oversettes oppbygd eller bygd opp. Det brukes både konkret og i overført betydning. James Strong har i sin ordbok brukt følgende beskrivelser:
Å grunnlegge, etablere.
Å fremme vekst i kristen visdom, affeksjon, nåde, dyd, hellighet og velsignelse.
Å vokse i visdom og fromhet.
Ordet brukes også i mange sammenhenger hvor Jesus taler om å bygge. Det vitner om et mål og en plan som vi også er gitt å etterjage. Menigheten skal ikke bare eksistere, men vokse og bli formet.
Når vi sikter fremover er det også viktig å reflektere over hvordan vi forstår vekst. I skriftstedet ovenfor brukes det greske ordet plethyno, som handler mer om antall enn volum. Uvisst av hvilken grunn er det mange oversettelser som her skriver menighet i entall, mens den greske teksten skriver menighetene (flertall). Små detaljer som kan gi grunn til misforståelse.
Handler menighetens vekst om størrelsen på en forsamling, eller er Guds hensikt at man tenker utbredelse, mange menigheter, slik surdeigen virker?
Bevegelser vokser horisontalt, mens institusjoner har en tendens til å vokse vertikalt, eller sentralt. Hva er det vi bygger opp i dag?
