av Når vi leser Skriften skjer det at vi ser samme ord på norsk gjentatt ulike steder. Ordet ‘verden‘ er et slikt ord. Går vi tilbake til nytestamentets greske språk så kan vi av og til bli overrasket over at det er flere, og ganske forskjellige, ord som oversettes ‘verden‘ på norsk. Da kan vi risikere å gå glipp av viktige nyanser.
Her tas det utgangspunkt i et par bibeloversettelser, men tilsvarende er tilfelle for de fleste norske oversettelser.
La oss først finne noen skriftsteder som bruker ordet ‘verden‘.
«Og han sa til dem: Gå ut i all verden [kosmos] og forkynn evangeliet for all skapningen!» (Mk 16:15) NB88
«Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden [oikoumene] til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Mt 24:14) Bibelen 2011
«Og det skjedde i de dager, at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden [oikoumene] skulle innskrives i manntall.» (Lk 2:1) NB88
«For så har Gud elsket verden [kosmos] at han gav sin Sønn …» (Joh 3:16a) NB88
«Men da de ikke fant dem, slepte de med seg Jason og noen av brødrene til bydommerne og ropte: Disse som oppvigler hele verden [oikoumene], er også kommet hit!» (Apg 17:6) NB88
«Og se jeg er med dere alle dagen inntil verdens [aion] ende!» (Mt 28:20b) NB88
«Deres røst har nådd ut over hele jorden [ge], ordene dit verden [oikoumene] ender.» (Ro 10:18) Bibelen 2011
«Og skikk dere ikke lik denne verden [aion] …» (Ro 12:2) NB88
«For også til dere er evangeliet kommet, som det er i hele verden [oikoumene] …» (Kol 1:6) NB88
Her ser vi tre ulike ord som oversettes ‘verden‘, kosmos, oikoumene og aion.
Hva betyr de tre ordene da? Undersøk gjerne selv. Her er et utdrag fra det som finnes i James Strongs ordbok og Studiebibelen (Hermon Forlag).
KOSMOS – summen av alt det skapte, det Gud har satt i stand. Opprinnelig et byggverk eller en konstruksjon.
OIKOUMENE – den bebodde verden, ofte referert til den del av verden hvor grekerne bodde, men også romerriket og alle dets territorier. Kan også forstås bredere, helt til universet.
AION – Verden sett i forhold til tid, en tidsalder.
Ordene får ofte mening fra sammenhengen de brukes i. Det er gjerne her vi tolker ulikt. Og akkurat her er det vi ofte går fra å bli matet av andre til å måtte ta ansvar for hva vi selv tror. Som barn får vi undervisning, hører fortellinger og bygger en forståelse, gjerne før vi reflekterer mye over det selv. Når vi vokser kan det skje at vi ser ting annerledes, og forandrer perspektiv. En interessant observasjon fra disse få skriftstedene er at Paulus virker å si at de gode nyhetene om Guds rike ble forkynt til hele den verden som Jesus snakket om i Matteus 24. Jesus ga nemlig et enda større mandat til disiplene sine, ikke bare å forkynne, men å gjøre disipler av alle folkeslag. Er ikke dette menighetens oppgave i dag?
Skriften er en fantastisk skattekiste. Vi har alle stort behov for Den hellige ånds hjelp til å forstå. Han åpner opp det levende ordet for oss. Må vår kjærlighet til Gud og Skriften få vokse!
