av Hva om du fikk en bok i hendene, en du aldri før hadde lest, og ingen hadde fortalt deg om? Du skulle altså lese den for første gang og få forståelse av budskapet uten noen slags forutinntatte holdninger og meninger.
Ordene som brukes er ikke særlig kompliserte, men du må likevel ha god forståelse for at teksten skal gi mening. Det du finner ut er at teksten ikke bare formidler et budskap, men den provoserer også til en respons. Den forventer altså at du skal forstå hva som er skrevet, tilegne det i eget liv og gi gjensvar.
Og selv om ordene som brukes kan ha nyanser, så vil vi i all hovedsak få forsterket ordenes betydning gjennom teksten. De betyr altså det samme hele veien. Et vanlig prinsipp er at første gangs bruk av et ord legger premisset for den videre forståelse. I tillegg har vi også tilgang til ordbøker og andre historiske kilder som kan definere enkeltord for oss.
I dag er det nærmest umulig for oss å lese Bibelen på denne måten. Vi har fått inn så mye ferdigtygd tankegods at de fleste nok ender opp som disipler av dette. Men var det ikke meningen at alt dette skulle overføres gjennom relasjonelle og muntlige tradisjoner da? Det var jo slik det startet, før vi hadde Skriften altså. Det er nok dette Gud har sett på og bestemt at kvaliteten sikres best ved å ha en loddesnor som alle kan forholde seg til. De muntlige versjonene har blitt så mange at vi trenger en referanse. Derfor har Gud også inspirert de mange som bidro til det vi i dag kaller Skriften, eller Bibelen.
Jesus parerte djevelens fristende angrep med «Det står skrevet …» Paulus sier likeså at «Hele Skriften er inspirert av Gud … nyttig … for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand …» (2 Tim 3:16,17) Til Timoteus sier Paulus også at han skal legge vinn på opplesningen av Skriften. De velrennomerte berøerne gransket stadig Skriftene for å ha dem som loddesnor. (Apg 17:11)
Derfor er det viktig at vi evner å lese Skriften med ferskt blikk og la Ånden gi liv til det som står skrevet. Menneskers tradisjoner kan både frigjøre og fange, men vi gjør vel i å underlegge vår forståelse Guds herredømme, ikke menneskers.
Er det ikke ulik vektlegging, forståelse og tolkning av Skriften som har vært årsak til splittelse av Kristi legeme? Kristus selv forener oss som en, og hans Ord skal gjøre det samme. Dermed skjer det noe når vi skal ta det i eie og tilegne Skriftens lære. Der må vi vokte oss.
Kanskje er det tid for å be Herren om hjelp til å lese Skriften med et rent blikk? Hva står skrevet, hva betyr det og hvilken konsekvens har det for mitt liv og det fellesskapet jeg lever i?
God lesing!
