av Vi må innrømme at vi lever i et globalt eksperiment. Barna som vokser opp i dag opplever noe som aldri før har skjedd. Vi omgis av elektronikk og digitale verktøy på alle bauger og kanter. Er vi som foreldre, lærere og voksne forberedt med de rette spørsmålene som vil hjelpe oss å lære og identifisere det som er nødvendig?
For noen har det allerede manifestert seg. Det har gått for langt, og symptomene dukker opp på flere områder. Den amerikanske psykiateren, forfatteren og skjermtids-eksperten Victoria Dunckley har i mange år jobbet på dette feltet og brenner for at barna skal få en god start på livet. For noen år siden utga hun boken Reset Your Child’s Brain, som hjelper voksne å identifisere og hjelpe barn som er overstimulert av skjermbruk. Der tilbyr hun rett og slett et avrusningsprogram for barn som har fått for mye.
Er ditt barn overstimulert av for mye skjermtid? spør hun i en nylig publisert artikkel. Det finnes ikke noe A4 svar, fordi hvert barn er unikt. Et barn i utvikling er ofte veldig sensitivt, også når det gjelder stimulering av nervesystemet. For mye kan føre til kronisk stress som i effekt kortslutter frontallappen i hjernen og fører til en hel rekke symptomer på områder som mental helse, læring og atferd.
Dunckley har laget noen spørsmål som kan hjelpe foreldre og andre å avdekke en mulig negativ påvirkning som skjermtid kan ha på barn og tenåringer.
På spørsmålene under kan man krysse av for hver gang det gjelder barnet.
- Virker barnet ditt opphisset mye av tiden?
- Har barnet ditt nedsmeltninger over små frustrasjoner?
- Har barnet ditt utagerende raseri?
- Har barnet ditt blitt stadig mer opposisjonelt, trassig eller uorganisert?
- Blir barnet ditt irritabelt når det blir fortalt at det er på tide å slutte å spille videospill eller gå av datamaskinen?
- Har du noen gang lagt merke til om barnets pupiller utvides etter bruk av elektronikk?
- Har barnet ditt vanskelig for å få øyekontakt etter skjermtid eller generelt?
- Vil du beskrive barnet ditt som tiltrukket av skjermer «som en møll til en flamme»?
- Opplever du noen gang at barnet ditt ikke er så glad som han eller hun burde være eller ikke liker aktiviteter så mye som han eller hun pleide å gjøre?
- Har barnet ditt problemer med å få eller beholde venner på grunn av umoden oppførsel?
- Er du bekymret for at barnets interesser har blitt mindre i det siste, eller at interessene hovedsakelig dreier seg om skjermer? Føler du at hans eller hennes tørst etter kunnskap og naturlig nysgjerrighet er redusert?
- Faller karakterene til barnet ditt, eller presterer han eller hun ikke faglig opp til sitt potensial – og ingen er sikker på hvorfor?
- Har lærere, barneleger eller terapeuter foreslått at barnet ditt kan ha bipolar lidelse, depresjon, ADHD, en angstlidelse eller til og med psykose, uten at det er en familiehistorie rundt lidelsen?
- Har flere fagfolk gitt barnet ditt ulike eller motstridende diagnoser? Har du blitt fortalt at barnet ditt trenger medisiner, men dette føles ikke riktig for deg?
- Har barnet ditt en eksisterende tilstand, som autisme eller ADHD, hvis symptomer ser ut til å bli verre etter skjermtid?
- Virker barnet ditt «påkoblet og sliten» – utmattet, men kan ikke sove, eller sover, men føler seg ikke uthvilt?
- Virker barnet ditt umotivert og har dårlig oppmerksomhet på detaljer?
- Vil du beskrive barnet ditt som stresset, til tross for få identifiserbare stressfaktorer?
- Får barnet ditt tjenester på skolen som ikke ser ut til å hjelpe?
- Krangler du og barnet ditt over skjermer (grenser, timing, innhold, aktiviteter, skaffe en ny enhet osv.) med jevne mellomrom?
- Lyver barnet ditt om skjermbruk, «jukser» når det får begrensninger, eller tar barnet med seg enheten til sengs?
- Er barnet ditt en «dårlig taper» eller har overdrevent konkurranseinstinkt når han spiller spill eller sport, til et punkt hvor det påvirker forholdet til jevnaldrende eller gleden av selve aktiviteten?
- Foretrekker barnet ditt sosialt samvær på nettet fremfor ansikt-til-ansikt-interaksjoner?
- Unngår du å sette grenser for skjermtid fordi du frykter barnets reaksjon, du er for utslitt, eller fordi du føler deg skyldig når du gjør det?
- Unngår du å tilbringe tid med barnet ditt fordi du spår at det ikke vil være hyggelig eller fordi du har negative følelser overfor barnet ditt?
Dess flere spørsmål som krysses av, dess større vil sjansen være for at barnets nervesystem er påvirket av for mye skjermtid. En høyere score kan også gjenspeile en høyere risiko for avhengighet til teknologi. Overstimulansen kalles Elektronisk Skjerm Syndrom (ESS).
1-5 poeng viser noe risiko for ESS. Det trenger ikke henge sammen med skjermbruk, men samtidig kan ting forbedres med bevisst skjermbruk.
5-12 poeng viser moderat sjans for ESS. Barnet har noen vesentlige vanskeligeheter, kanskje på flere områder. Kan vedvare om skjermbruk ikke endres, men nå kan være et godt tidspunkt å ta tak i ting.
13 eller flere poeng viser høy risiko for ESS. Mange familier er i denne kategorien. Oppleves det som om du er i krisemodus konstant? Frykt ikke. Denne situasjonen kan faktisk være motiverende, og du vil svært sansynlig oppleve dramatiske, om ikke livsforandrende fordeler ved å reversere ESS.
Barnas skjermbruk er noe vi må være bevisst. Det er også noe vi kan ta tak i, men det betyr at voksne må engasjere seg. Det er mulig å reversere ESS og få tilbake livskvalitet både for barnet og familien.
Victoria Dunckley sier at det ikke er nok å bare redusere skjermbruk. Hun taler for en komplett skjermfaste i minst tre uker. Hvorfor?
Skjermeksponering har store biologiske effekter, inkludert overaktivering av hjernens belønningssystem, desynkronisering av kroppens innebygde klokke, sensorisk overbelastning, overproduksjon av stresshormon og elektrisk stimulering. Alle disse systemene forblir gjerne i et kaotisk modus dersom ikke årsaken fjernes helt. Når skjermstimulansen fjernes tillates hjernen å hvile, den biologiske klokken synkroniseres og hjernens kjemiske aktiviteter og hormonproduksjon gjenvinner balansen. Det roer også overaktive nervebaner og gjenoppretter den mentale energien.
Sammen med dette vil barnets lek naturlig forandres. Det blir mer fysisk, sosialt og kreativit istedenfor å bli bombardert av elektronisk stimulans. Barnet former nye vaner, kanskje med mer utelek eller lesing om kveldene. Familedynamikken endres også når man snakker mer sammen, lytter, har øyekontakt og smiler og ler mer.
I løpet av uker kan man se stor forandring i barnets humør, fokus og atferd, noe som gjenoppretter fred og harmoni i hjemmet.
Les den opprinnelige artikkelen på engelsk her: https://drdunckley.com/2024/04/04/is-your-child-overstimulated-from-too-much-screen-time/
