av Gjennom historien har hele kulturer og etniske grupper formet syn på himlenes og hærskarenes Gud. Det baller ofte på seg, men har sin opprinnelse i en grunnleggende forståelse av hvem han er. Vi blir som den guden vi tilber.
Finnes det en kampgrunn, så er det nettopp rundt forståelsen av Guds karakter. Er det ikke dette slangen sådde tvil ved da Eva ble fristet i Edens hage?
Moses ville ikke dra videre uten at Gud ble med. David ville ikke være andre steder enn i Guds nærvær. Jesus gjorde ikke noe uten at Faderen hadde vist ham det. Paulus ville gjerne bryte opp og være sammen med sin Frelser, han som kom for å åpenbare Faderen. Maria ville sitte ved Jesu føtter. Apostlene som dro ut da Jesus for opp til himmelen, ga alle sine liv for å forkynne budskapet Jesus hadde gitt dem.
Alle disse hadde sett noe som var mer verdt enn alt annet. Valg og prioriteringer ble tatt i lyset av den åpenbaringen de hadde av Guds karakter.
Vi lever i mørke tider. Ondskapen er stor. Skal vi vandre i lyset, må vi også tolke situasjonen slik Gud gjør det. Likevel, når ondskap florerer, er det ikke lett at vi tar Jona sin rolle? Moses visste det, David visste det, og ja, Jona visste det. Gud er så inderlig barmhjertig og nådig. Gud så ondskapen, men han lengtet etter at menneskene i Ninive skulle omvende seg. Straffedom ville komme, dersom de fortsatte i sin ondskap. Guds lengsel var likevel å kunne tilgi dem og gjenopprette. Jona klarte ikke å løfte seg selv så høyt. Han nektet å kalle til omvendelse fordi han mente de ikke fortjente nåde.
Er det noe Gud er rask til, så er det nettopp å tilgi og søke gjenopprettelse når noen omvender seg. Frelsens hovedbudskap handler jo om å gjøre hel igjen. Det kan vi kun bli i samfunnet med Gud.
Vi er borgere av en nasjon som har vendt seg fra Gud. Hva sier vi? Hva ber vi? Guds lengsel er at mennesker skal omvende seg og ta imot hans nåde. Det har vært så ufortjent for alle og enhver, men han vil ha sine barn hjem! Han er den rette Far til alle.
Slik manifesteres denne agape kjærligheten, ved at vi ser, lever og ber i henhold til Guds karakter. Og, jo, når vi taler sannhetens og lysets budskap, så følger det dom med, men den tilhører Gud. Man må ta standpunkt når man hører kallet til omvendelse og frelse. Når mennesker har hørt, stiller det seg annerledes i himmelens rettssal. De må ta standpunkt.
I en tid med stort mørke har vi enormt behov for å stå sterkt i vår forståelse av Guds karakter. Altfor lett dømmer vi i kjødet.
Det er ikke en eneste synd vi kan unnskylde. Likevel er det Guds lengsel etter å frelse og gjenopprette som må skinne sterkest. Bare da kan vi se gjennom mørket og inn i det håpet Gud har satt foran oss.
Gud, hjelp oss å se deg slik du virkelig er!
