av Vi ser i dag politikere, ministere og partier som kjemper for livet. Mange av våre politiske parti ble født ut av bevegelser som skjedde i samfunnet. Ideologier og livssyn var drivkrefter som fikk uttrykk. Grunnloven beskytter menneskers rett til tros- og ytringsfrihet. Disse er Gudgitte, så det er en erkjennelse av hva Skaperen har gitt oss. Historien er full av eksempler på bevegelser som endte opp med et navn og til slutt mistet ilden som en gang drev dem.
Det er akkurat dette Gud setter vern for når han underviser Israels folk. Han sier vi skal vokte oss for alt som søker å erstatte ham. Å velge seg en konge var for Israel en stor synd i Guds øyne. Når de så hadde gjort det sa han at kongen ikke måtte få stor makt og ha mye penger. Når Guds visdom får uttrykk hos oss mennesker sier han altså at vi må sørge for maktfordeling, slik at ingen kan opphøye seg over sine brødre.
Dermed er ikke løsningen å erstatte de mange politikere, ministre og partier med andre mennesker. Det vi ser er ideologier som ikke fungerer. Mennesker er ikke skapt for å sitte med ubegrenset makt. Vi håndterer det rett og slett ikke. Synd og maktmisbruk er svært ofte magneter på hverandre. Det eskalerer. Det skulle aldri handle om makt, kontroll og begjær etter mer.
Vi må innse at veien fremover ikke bare handler om å få inn de rette menneskene. Vi må gjenopprette vernet som Norges Grunnlov erkjente. Makt må igjen desentraliseres og tilregneligheten må også gjenopprettes. Det er et sovende folk som gir fra seg slikt. Hvem skal lede vei? Det er Guds folk som har kallet til å gjøre disipler.
Skal vi stige inn i Norges historie i dag og reise opp igjen vernet i vår nasjon? Gudsfrykten finner også sitt uttrykk i at vi ikke gir til mennesker det som tilhører Gud. Dermed skal ikke andre mennesker inn i en guddommelig rolle. Forvaltning av makt kan ikke være knyttet til privilegier, men må være en tjeners ansvar.
Norge trenger en bevegelse av mennesker som først frykter Gud og regner med hans sentrale rolle i å bevare vår nasjon. Så trenger vi å gjenopprette grunnlovsvernet for det norske folket. Den dagen man gir rettigheter og privilegier til en institusjon har man tapt. Da vil maktbegjæret gravitere inn mot denne. Historien har for mange vitnesbyrd til at vi naivt kan overse dette.
Maktfordelingsprinsippet er Guds visdom. Den lovgivende er og skal være hos folket, men da må man også være sitt ansvar bevisst og vokte det. Den utøvende makt skal i prinsippet bare iverksette det lovgiver har sagt. Domsstolene skal kunne og forstå loven og dens ånd, slik at de kan være upartisk og dømme rett, uten å ta side.
Det er Guds visdom at vi sørger for at alle strukturer forblir tjenere og underlagt tilregnelighet. For Gud er kongers Konge. Det er bare når disse forblir ydmyke og lave at de er Guds tjenere. Når de reiser seg vil de kaste av seg åket de ble lagt under.
Spørsmålet er om Guds folk snakker om dette, eller om vi har lagt oss under det rådende tankesett og dermed ikke er i stand til å føre nye løsninger inn på torget.
