av Vi ber om vekkelse, men er det endemålet, eller er det bare begynnelsen? Hvor langt ser vi i våre bønner? Jesus lærte sine disipler å be at Guds navn skulle holdes hellig og at Hans rike skulle komme, slik at Guds vilje skjer på jorden likesom i himmelen. Ja, for det var denne bønnen som var viktig for Jesus. Han kjente Faderens hjerte. Vi ber om vekkelse, men ber vi om at riket skal komme?
Er det skinnsekker som må settes i stand eller forberedes før Gud sender sin Ånd? Holder han tilbake i nåde? Dersom vi virkelig nærmer oss slutten på den sjette dag i Guds store bilde, skulle vi ikke forvente at frøene nå skal plantes for det som skal vokse opp til den siste innhøsting? Vi burde i alle fall tenke slik, for Jesus fortjener den beste avling.
Dermed må vi se så mye lenger enn bare en oppvåkning. Omvendte sjeler er grunn til jubel og fest, men oppdraget er å gjøre disipler, altså etterfølgere av Jesus. I Esekiel ser vi at det var en grunn til at Gud skulle sende sin Ånd. «Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.» (Esek 36:27)
Å, må Gud sende sin Ånd og føde frem denne hungeren etter hans nærvær, hans rike, hans bud og hans lover!
Må vi også ha nåde til å bli utrustet til det som skal komme. Han er nidkjær og vil ikke at noen skal gå fortapt. Skal mennesker bevares må de fødes på ny, med Jesus som Herre og Frelser. Det innebærer også forvandling av liv ved at mennesker lærer Guds veier.
Ilden har spredt seg raskt før. Nasjoner har blitt forvandlet i løpet av en generasjon. Gjør vi som profeten og ser etter tegn på regn, kan det være at vi ser skyene på horisonten. De kan komme før vi aner det. La oss be inn Guds rike, til Hans ære og velsignelse for mange!
