av Det har blitt sagt at vi må drive former og rytmer til de driver oss. Poenget er at vi øver inn det som er viktig for oss slik at det blir innbakt i våre liv. Vi er jo underfullt skapt og har evne til å feste mye til minnet. Når vi er små er det ofte formene vi preges av. Tradisjoner, ting vi gjorde og det vi lærte av menneskene rundt oss. Det meste skjedde før vi tenkte så mye over det. «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel.» (Ordsp 22:6)
Noe som gjør den nye pakt så unik er at den tar det som en gang fremsto som form og gir mening til det. Noen blir lett komfortable med former, men når vi utfordres på innhold og mening kan vi bli ukomfortable.
Ved innsamlingen i tempelet så de skriftlærde på mengden penger som ble lagt i kollekten. Jesus så på hjertets motivasjon. For noen handlet det om form, mens det i virkeligheten handlet om mening.
Hva er det som skjer med de ti bud? De ble gitt som lover etter kjødet, en form, men så kom Ånden og ga dem mening. Ja, formene fikk ånd og liv. For de var jo skyggen av det virkelige. (Heb 10:1) Alle budene gjentas nemlig i sammenhengen av den nye pakt, men nå med den dypere mening. Ingen som elsker Jesus ville ønske å bryte dem i dag heller, men vi må understreke at det er lovens ånd som skal herske i oss.
Hvor fanget er vi av former? Har du noen gang tenkt på at det finnes to versjoner av Fader vår/Vår far? Den ene finner vi i Matteus evangelium, den andre i Lukas. Hadde Jesus bedt den hele tiden ville nok ikke disiplene ha spurt ham. Det var mening og innhold han var ute etter, ikke repetisjon av ord.
Når vi går fra å lære noe konkret, kan det bli til noe vi forstår, som igjen får nye uttrykk. Vi skal ikke gjøre bort med malen, men det er viktig at den får liv. Disippelgjøring handler ofte om å formidle forståelse og gi innhold til former og praksis. Dette er en utfordring i et samfunn som beveger seg raskt. Å haste seg gjennom dagene, nærmest drevet av gjøremål og behov kan for mange ende med en ganske livløs tilværelse. Mange kjenner seg drevet, heller enn at de får styre sin dag.
Kan det være tid for å gjøre opp status? Kanskje gjør vi noe som er rett, men inspirasjonen og meningen har forsvunnet. Da må livet vekkes opp igjen. Kanskje gjør vi også ting som bare er tidsfordriv og som bør erstattes av noe meningsfullt. Slik må vi alle vokte over våre liv.
Alle er vi skapt for en dyp hensikt. Det finnes mange tyver og distraksjoner, men Guds lengsel er at vi alle skal leve med Ham som kilde og vandre på hans veier.
