av Er Gud den eneste aktive agent i historien? Ja, det er jo for de som tror det finnes en Gud da, noe vi holder som premiss her. I den gudløse eksistens har mennesket ingen annen vei enn å se seg selv som frelser og årsak til alt som menes å ha hensikt.
Hvordan skal vi forholde oss til mennesket som aktiv agent i Guds store hensikt? Har vår forståelse av virkeligheten tatt oss bort fra tanken om at mennesket er en aktiv agent? Hvis Gud + Menneske = Hensikt, da skjønner vi at noe går galt dersom mennesket fjernes.
Hva sier Skriften da? Det skulle være underlig om mennesket, skapt i Guds eget bilde, bare var et passivt objekt som Gud puslet med akkurat som han ønsket. Var det ikke for kjærlig relasjon han skapte oss? Var det ikke slik at vi kunne agere etter hans hensikt, vandre på hans veier, i lyset, og se hans hensikt bre seg utover jorden? Er det ikke fordi mennesket ikke gjorde sin del, at synden kom og spredte seg utover i stedet? Eller er vi bare brikker hvor åndskrefter spiller sjakk med oss?
Skriften er jo klinkende klar på hva det var Gud satte i gang. Han er skaper og rettmessig eier, men han har skapt og delegert ansvar til mennesket. Adam og Eva var de første Gud-like menneskene som skulle råde og herske, dyrke og vokte. For jorden ble gitt menneskene (Sal 115:16). Abraham ble lovet jorden som arv (Ro 4:13). Guds Sønn har bedt om alle folk og hele skapningen (Salme 2). Jesus sa selv at de saktmodige skal få jorden til arv (Mat 5:5).
Dermed er det uendelig rom for kreativitet og skapervilje. Gud satte mennesket på jorden for å utvikle den. Det var ikke et ferdig prosjekt, men det var et perfekt utgangspunkt. Det var alt godt da Gud var ferdig med å skape. Det er mange meninger om hva som sto klart. Noen sier at det var et ferdiginnstilt urverk som bare ville gå sin gang, forutbestemt. Andre sier at Gud satte det i gang og trakk seg selv tilbake og at mennesket er på egen hånd. Leser man Skriften er det umulig å ikke oppdage Guds hensikt om at relasjoner gjennomsyrer alt. Han ville være en medvandrer. Hans Ånd skulle lede i samspill med menneskene. Gud er visdommens kilde. Han er livets kraft. Han er forsørger og selv om han sannelig har grepet inn i verdens historie, så er jorden gitt til menneskene. Fordi alt er relasjonelt finner vi ikke systemlover som styrer alt, men vi finner relasjonelle dynamikker som også har sine lover. Det gjør det hele mye mer dynamisk og kanskje uoversiktlig. Der er Gud den store historieforfatteren, som legger igjen spor av seg selv og sitt virke over alt. Vitnesbyrdet er overveldende.
Abraham ble stående foran Herrens åsyn. (1. Mos 18:22) Han forsto at han var en agent for Guds hensikter på jorden. Han gikk i forbønn for Sodoma og Gomorra, i stor ærefrykt. Han var en Guds disippel og var ute på en trosreise. Gjennom Abrahams liv ble Guds hensikt ført ned på jorden. Dette samspillet er vi alle kalt til å være del i.
Moses gikk i forbønn for Israelsfolket og vendte Guds vrede bort. Det bekrefter det relasjonelle samspillet og hvor viktig det er at mennesker forløses inn i sin Gudgitte hensikt. Moses og Abraham kunne agere for og imot Guds hensikt.
Israelsfolket fikk satt foran seg muligheten til å velge velsignelsens eller forbannelsens vei. De vinglet hit og dit og fikk erfare det meste av forbannelser og mange velsignelser. De var agenter med frihet til å handle.
Noah fant nåde for Gud fordi han var en rettferdig mann. Hvordan ville historien sett ut dersom han ikke levde rett med Gud? Av alle mennesker på jorden, var der en …
Daniel leste i Skriftene og kjente en byrde i sitt indre. Han gikk i forbønn for sitt folk og fikk gjennom det se forløsningen av det profetiske ord gjennom Guds engel.
Det er reelle muligheter vi står foran hver eneste dag. Mange av oss ber om at Guds Ånd skal lede oss og drive oss til hans vilje, men til sist handler det om at vi responderer.
Uante muligheter forløses når vi ser oss selv som aktive agenter i Guds hensikt. Makter vi å se på oss selv med ydmykhet og vandre saktmodig, så står vi ikke i veien for å ha roller og ansvar som løftes høyt i samfunnet. David var en slik mann. Det er når vi er Gud-sentrert at vi kan tåle slikt. Korset er veien tilbake til Gud. Der legges synden og det selv-sentrerte av. Ofte må vi tilbake til korset. Der sikres kvaliteten på innholdet i Guds rike.
I Norge har vi en del historisk ballast som gjør at mange sliter med å bli alt Gud har kalt oss til. Nordmenn er karakterisert som trege til å åpne opp, men når man først kommer på innsiden så har man en venn for livet. Ikke nødvendigvis sant for alle, men nasjoner har vanligvis karakteristikker som oppleves som generelle. Dugnadsånd kommer fra en dyptgående tillit til at alle bidrar med sitt. Vi hjelper hverandre og vi står sammen. I nødstid må man alltid velge om man skal stå alene eller sammen med andre. I tider med motgang og hvor ytre fiender truer må de samme valgene tas.
Jante representerer også en åndskraft som søker å holde vårt folk fanget. Vi er kalt til å være tjenere. Norge har ressurser. Vi har sendt mennesker ut til verdens nasjoner. Vi har naturlig skjønnhet. Vi har naturens ressurser. Landet er velsignet av Gud. Nasjonen har også et profetisk og et apostolsk kall. 1814 representerer en gjenfødelse av nasjonen. I dag er nok mange enige om at vi på ny må fødes som nasjon. Hvor er jordmødrene? Hvor er fødselshjelpen? Skal det nye komme til modermunnen og mangle kraft til å fødes fram? Det har skjedd før. Hvor er menigheten som er rede til å være hode og ikke hale i Norge? Hvor er Guds folk som kjenner Guds veier på samfunnets mange områder?
Kjenner vi Guds hjerte og rop etter Norge, må våre hjerter knuses om vi ikke er våkne. Må vi kjenne Nehemjas byrde og gå på kne. Må vi rope ut og bekjenne vårt folks synder som Daniel. Må vi stå i gapet som Moses og Abraham gjorde det. Vi skal ikke bare finne nåde til tilgivelse. Nei, vi skal reise oss og bygge opp igjen ruinene. «Norge skal igjen bli mitt!» sier Gud. Dette folket skal igjen kjenne den evige Gud.
Å, må Guds folk våkne opp! Må vi vende oss fra våre synder og rope ut i nåde for folket. Han har satt grenser rundt oss for at vi skal søke Ham, finne Ham og vandre på Hans veier.
Ditt liv teller! Din respons har betydning! Vi skal vandre i en tro som føder frem Guds rikes gjerninger.
Stå opp, bli lys! (Jes 60:1)
