av For oss som bor på den nordlige halvkule og har hviletid om sommeren blir høsten ofte en tid hvor man kjenner noe nytt begynne. Kalenderåret skifter i en sesong som for mange oppleves som travel. Da kjenner mange på dårlig samvittighet for alt de skulle ha gjort, men ikke har gjort, og så gjør de forsett om å forbedre seg, noe som oftest ikke blir så vellykket.
Noe annet er det med det som ofte kommer ut av sommerens hvile. Det kan være mye mer reflektert og begrunnet. Det er mange som får anledning til å gå dypere, med seg selv og med andre.
Skriften gir oss god grunn til å fortsette med å ta den hebraiske kalenderen med i vår egen tidsregning. Herrens veier forblir rette og han er den som har satt tider og sesonger. Skulle vi velge å gjøre dette, må vi også erkjenne at det ligger noe dypere også åndelig sett i denne tidsregningen. Gjennom historien har Gud respektert mange av menneskenes valg, men vi gjør vel i å la han være loddesnoren for det vi jager etter.
Denne uken feiret altså jødene Rosh Hashana, en av sine nyttårsfeiringer. Dette er feiringen av universets opprinnelse og skapelsen av Adam og Eva. Det handler altså om da Guds gode hensikt ble manifestert.
Gjennom historien har Gud fortsatt å telle dager, måneder, år og tider. Han talte årene jødene bodde i Egypt. Han talte om år med dom og fangenskap. Han satte tider for utfrielse. Han ga Daniel klar tale om tider som skulle komme. Skal vi være som Issakars sønner som kjente tiden og hva som måtte gjøres, må vi inn i Guds kalender og kjenne hans veier slik at vi kan finne visdom.
Det jødiske året 5782 har nettopp startet. Det nevnes som et skuddår, hvor man har en ekstra måned (Adar I og Adar II). 5782 er også en såkalt Shmita, eller et hvileår. Det betyr at det er tid for å la Guds loddesnor komme inn i alle livets områder slik at vi kan finne tilbake til Gud i alt vi gjør. Han kaller oss til å bruke tid i hans nærvær. Hvilen er fra det vi legger bak oss, men også forberedelse for det som ligger foran. Tiden vi lever i er fylt av ytre konflikt. Derfor er det viktig at vi har indre fred.
En mann som hadde fred i en turbulent tid var Noah. Skriften forteller oss at han ‘vandret med Gud’. Dette er noe intensjonelt og bevisst, noe med hensikt og retning. Det er fokusert og disiplinert, samtidig som det er relasonelt og intimt. Ordet ‘halak’ som brukes på hebraisk understrekes til tider ved at det brukes to ganger, altså ‘vandret skikkelig’.
La oss stige inn i dette åndelige nyåret i bønn og forventning. Søk Gud og be ham vise deg noe av sin hensikt for året som ligger foran. Da vil du også være en av dem som er forut for din tid, beredt på det vi skal inn i.
Godt nytt år!
