av Når himmelens og hærskarenes Gud lar mørke skyer komme over folkene må vi edruelig og med stor Gudsfrykt vende våre blikk og gi ham all oppmerksomhet. Vi skulle allerede ha vært der, vi som kaller oss Guds barn. Vi skulle ha vært gjennom renselsens ild, lutret og istandsatt. Istedenfor har vi vandret samme vei som de vantro. Vi har satt vår lit til alt det som hører denne verden til. Gud har blitt noe som hører framtiden til, men satt til side i dag. Han har ikke svar på våre utfordringer. Å, hvilken tragedie at vi forkastet den evige Guds råd til fordel for løgn og tankebygninger som reiser seg imot ham. Nå har det skjedd, nok en gang, det som Skriften taler om. Vi har forkastet Gud som kilde og fornektet hans herredømme. Vi er hyklere, som uekte barn å regne. Har han født oss på ny for at vi skulle forråde ham? Svike vår egen Far?
Hvordan kan vi bortforklare at Jesus bare kan være frelser når han også skal krones som konge over våre liv? Vi blir ikke fri fra synden dersom vi skal bli ved å holde fast i den. Omvendelsens frukt er å krone ham som herre. Da må synden dø. Det er noe bare Jesus kan fri oss fra, men kostnaden er stor. Han må ha alt som er dødt for å kunne gi oss livet tilbake. Våre liv er skjult i Kristus.
Tar vi alvorlig Guds ord om at han skapte mennesket i sitt bilde, til mann og kvinne? Har vi forstått at livet er hellig og at ikke noe menneske har retten til å drepe det uskyldige livet? Hvorfor godtar vi likevel at små barn drepes i mors liv hver eneste dag? Er våre hjerter så harde? Det pågår krig mot det ufødte liv og vi er passive tilskuere.
Det er også kamp mot det fødte liv. Fra første stund utsettes mange barn for store mengder løgn. Hvem skal lære dem veien å gå? Hvordan skal de kunne bli voksne og styre sine egne liv dersom de ikke vet om sannhet finnes, hva det er og hvordan de skal leve?
Skal vi bare se på og la mennesker mishandle dem som de vil? Hvor kommer denne ondskapen fra? Alle barn har en Gudgitt rett til å vite hvem de er, hvor de er trygge, hva de er skapt til å være og at de er av uvurderlig verdi. Alle barn har rett til å lære å leve sitt potensiale i samfunnet. Nå er de under angrep. Noen hater dem og vil dem til livs. Planen var å få dem drept før de ble født, men når den feilet blir målet å ødelegge dem mens de lever.
Agendaen spilles ut på arenaer som er abdisert av Guds folk. Vi har trukket oss tilbake fordi vi falt for løgnen som sa at Gud ikke bryr seg om dette. Derfor taper vi grunn hver eneste dag. Når skal vi begynne å rykke fram.
Nå rystes vi og like foran våre øyne ser vi disse aller mest sårbare. De har ikke lært å stå på egne ben, men skal likevel pålegges å ta livsviktige beslutninger i en tid da de fungerer mest ut fra et emosjonelt perspektiv. Dette er nærmest som overgrep mot de små. Det finnes verken logikk, fornuft eller rettferdighet i dette. Barn skal være trygge når de vokser opp. De skal ikke manipuleres, men lære å tenke det som er sant om dem og verden rundt dem.
Når vi trekker oss tilbake fra det Gud har kalt oss til vil han søke å vekke oss opp igjen. Nasjonene faller, nettopp fordi menigheten er på flukt herfra. Dette er ikke Skriftens budskap. Tvert imot er profetenes og Jesu budskap at Guds rike skal komme og Hans herlighet og vilje skal innta hele jorden. Rystelsen vi nå erfarer handler om å vekke oss opp igjen.
Vi må ta standpunkt der vi før ikke tenkte det var nødvendig. Det er et tegn på sløvhet og at Guds lære ikke har fått prege oss. Nå må vi på kne foran Gud og åpne våre hjerter for Skriften og Åndens undervisning. Der er vårt håp, men hvem vil omvende seg? Hvem vil tale Guds sak? Vi er jo de sanne borgere i verdens forløste nasjoner. Vi skal stå ved portene og forvalte det Gud har gitt oss. Men hvem står der i dag? Er det ikke de som fremdeles lever i mørket? Nå må vi omvende oss og stige inn på samfunnets arenaer. Gud har rystet oss ut av den gamle skinnsekken slik at vi kan søke ham, våkne opp og gå dit han kaller oss. Hør han kaller! Han kaller oss til å stå som menn og kvinner, fedre og mødre. Vi er kalt til å gjøre disipler av vår nasjon. Norge vil kun finne sin forløsning og frihet når menigheten våkner opp. Vi skal ikke bort herifra. Vi skal bygge opp igjen nasjonen! Vi skal se Norge forløst til Guds ære. Det er kallet til å gjøre disipler.
Nå eksponeres vi. Som et tveegget sverd kommer Guds Ånd og skjærer inn i vårt indre. Bein og marg skal skilles. Rådet i vårt indre skal stilles til skue. Hvorfor er det ingen som kommer til Guds folk for å finne visdom og hjelp? Jo, vi sitter selv i fangenskap, midt i Babel. Våre sinn er gjennomsyret av denne verdens tanker. Vi har latt falsk lære fylle oss. Vi kjenner ikke Guds vei lenger.
Å må ditt hjerte vendes til den sanne Gud! Må ditt begjær være ham alene. Må du få erfare velsignelsen i å komme under Jesu herredømme. Han er barmhertig, god, kjærlig og rettferdig. Må han lære deg sine veier og du vandre på dem. Da vil du være annerledes. Da vil ditt liv bli et lys for andre. Hvordan er din lengsel etter samfunn med Gud? Lengter du etter å kjenne hans veier?
Vi skal bygge nasjon. Ødeleggelsen er godt på vei. Norge er fylt av ruiner, men noen skal bygge opp igjen det ødelagte. Det er du og jeg. Det er våre barn og barnebarn. Spørsmålet er om vi skjønner hvor forskjellig Guds rike er fra denne verdens tanke. Det hele starter med en annen kilde. Han er den eneste kilden til frihet i vårt indre. Dette paradigmet er for mange for stort til å fatte. I Guds rike handler det om vekst, modenhet, indre liv, ansvar og frihet under Guds Ånds lov. Alle andre livssyn søker makt og kontroll. Gud er ikke slik, fordi kjærligheten ikke er slik. Denne friheten er for mange alt for radikal. Men slik er den evige Gud. For størst av alt er kjærligheten. Den søker alltid det høyeste. Dermed må kjærligheten være full av visdom, forstand, innsikt og evne til å skille mellom godt og ondt.
Dette folket som Gud har kalt ut av mørket og inn i lyset, skal også være lys for nasjonene. Hvorfor kommer de ikke for å lære av oss? Kjenner du Guds smerte? Dette er resultatet av å blande så mye løgn inn i Guds lære. Vi står tilbake som upålitelige hyklere.
Dagens tilstander gjør at du og jeg faller ned fra gjerdet vi har sittet på. Vi må ta stilling. Det første spørsmålet handler om kilden din. Hvem er egentlig din herre? Hvor får du all din lære fra?
Vi har kommet under dom nettopp fordi vi er veiet og funnet for lett. Guds nåde er at vi kan omvende oss og rope ut om hjelp. Det har aldri vært Guds vilje at nasjonene skulle lukte helvetes stank som de gjør i dag? Valget var vårt. Valget er fremdeles vårt. Hvilken vei skal vi gå?
La oss gjøre som Josva: «Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.» (Jos 24:16) Så har Gud vekket vår ånd for at vi skal vandre på hans veier og dømme rette dommer.
«Min Ånd vil jeg gi inni dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem. Dere skal bo i landet som jeg gav deres fedre. Dere skal være mitt folk og jeg vil være deres Gud.» (Esekiel 36:27)
Vi er under dom. Omvendelse er veien. Jesus er vårt eneste håp.
