av Ja, hva skal nå det være? Kan det være en hedersbetegnelse tro? La oss gå rett på sak. De fleste kjenner vel til Guds egne ord om denne fuglen. Det er ikke akkurat det vi forbinder med en hedersbetegnelse.
«For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.» (Job 39:20)
Er det noe vi ikke skulle ønske å bli kjent som så må det være ‘strutsekristne’. Kanskje har du sett den velkjente illustrasjonen av strutsen med hodet i bakken. Mange vil nok si: ‘Maken til dumhet.»
Hva kan en strutsekristen være? Enkelt sagt blir det noe sånt som et menneske som vil følge Jesus uten å ta ansvar. Det handler om å forbli umoden, fremdeles i varetekt under verdens lærdom. Man vil rett og slett ikke finne ut av og forkynne Guds sannhet inn i enhver situasjon. En strutsekristen er en som helst vil gjemme seg, stikke av, ja kanskje til og med spille på lag med sin egen fiende, for å unngå å ta noe som helst ansvar. En strutsekristen vil ha frelse, men ikke budskapet om herredømme. En strutsekristen vil til slutt fornekte Jesus i prøvelsens time, nettopp fordi man nærer tankene til en annen konge. En strutsekristen er i beste forstand godtroende og uvitende, men i verste forstand en hykler med svikefullt hjerte. En strutsekristen har ikke erfart korsets realitet.
En strutsekristen har minimal kjennskap til Skriften og ser ingen relevans i omvendelse. En strutsekristen tror Gud er som julenissen og at alt handler om en selv. En strutsekristen har minimal eller ingen forståelse av en levende relasjon til Gud og kommer ikke under Skriftens autoritet og lære. Strutsekristne vil forlede andre og kan aldri føre noen inn i Guds arv.
Strutsekristne har godtatt at Satan er denne verdens hersker og at Jesus er taperen. De ser ingen relevans i å engasjere seg for Guds rikes sak.
Strutsekristne som får ansvar vil føre menigheten inn i åndelig mørke.
Å være strutsekristen er ingen hedersbetegnelse.
En sann omvendelse vil være en endring i både herredømme og til slutt tanker og gjerninger. Vi skal ikke inn i lovgjerninger for å fortjene Guds yndest, men det som fødes i vårt indre vil likefullt drive oss til gode gjerninger. Da vekkes en lengsel etter å bære Guds visdom og råd ut i alle samfunnets uttrykk. For Guds rike skal gjennomsyre alt. Dåpen Jesus snakker om i misjonsbefalingen er uttrykket for å sylte noe. Det skal altså være gjennomtrengende. Slik skal vi selv døpes i navnet til Faderen og Sønnen og Ånden. Slik skal også folkeslagene døpes. Oppdraget er vårt!
