av Det er brutalt å lese mange av de historiske hendelsene i jødenes liv. Åndskampen var så inderlig manifestert. Jesabel dyrket andre guder enn YHVH og i sin union med Akab fikk hun stor makt. Vi ser også hvordan mørkets krefter søker maktens arena.
I tider med åndelig mørke er Gud også nådig og sender sine budbringere. Likevel er det i disse tider mange av Guds etterfølgere som faller for løgnene. Noen er tilbakeholdne og redde, mens andre passivt følger tidsånden og ender opp som motstandere av Guds sak. Historien viser hvor ofte den rest som ble utfridd var overraskende liten. Er det slik i dag også?
I beretningen om Jesabels hat og forfølgelse av Guds profeter ser vi hvordan de ble fullstendig utslettet, bortsett fra Elija selv. I dag er ikke blodbadet rett foran oss, men vær sikker på at det skjer i himmelrommet! Samtidig har blodbadet blitt mer sofistikert. Bare Gud kjenner smerten av alle ufødte barn som blir drept i mors liv.
Den profetiske røst løfter opp Guds standard og kaller mennesker til omvendelse. Det handler om å se lyset skinne der mørket råder. Når Jesabels ånd er aktiv kjenner man både et åndelig og et sosialt press mot Guds ord. Mange ønsker å peke på skriften og dens autoritative rolle, men frykten blir ofte for stor. Dette er også et tegn på at vi selv ikke er forløst inn i en sunn vandring med Gud.
Hvor viktig er Guds ord for oss? Har vi blitt drukne av babylons forførende vin? Ser vi ikke klart lenger? Et slikt grumsete liv vil aldri skinne klart. La oss ikke ende opp med å fornekte Gud som Herre. Når vi tenker samme tanker som et samfunn i forfall, ja da er vi i fare.
Hva ville Gud ha gjort uten Elija? Hvor er troen og lydigheten som bringer Guds vilje fra himmelen til jorden? Dersom det er slik at mennesket er Guds primære agent for å føre Guds vilje til jorden, ja da trenger vi en oppvåkning. Mange av Jesu etterfølgere har et skjebnesyn på tilværelsen som ligner det vi finner i islam. Les skriften en gang i den hensikt å lære interaksjonen mellom Gud, mennesker og Guds vilje.
Adam og Eva slapp synden til på jorden. Det var ikke Guds vilje. Skaperverket er underlagt forgjengelighet.
Kain drepte sin bror. Det var ikke Guds vilje. Abel døde.
Nimrod ledet byggingen av Babels tårn. Det var ikke Guds vilje. Gud grep inn, forvirret språk og folk ble spredt utover.
Israels folk laget seg en gullkalv i ødemarken. Det var ikke Guds vilje. Mange døde.
David syndet med Batsheba. Det var ikke Guds vilje. Død og sorg fulgte.
I en relasjonell verden er ikke alt satt i stein. Gud forholder seg til det som skjer og handler deretter. Noen av hans planer ser ut til å være uavhengige av menneskenes handlinger, mens andre er svært så avhengige. Israels folk var hårdnakkede og endte opp med å tilbringe 40 år i ødemarken, det på en reise som bare ville tatt noen uker.
Hvor viktig er det at du og jeg vandrer nært Gud? Selv de mange troens helter nådde ikke fram til alt de var lovet. Er vi selv delaktig i hvor mye av Guds hensikt som forløses gjennom våre liv? Historien virker å bekrefte dette. Til menigheten i Laodikea snakker engelen også om det å være lunken. Da får ikke all Guds vilje plass. Da fylles rommet med andre hensikter.
Tilbake til Elija. Døperen Johannes var en slik forløper. De levde i en tid med stort mørke og forfølgelse. Der er vi i dag. Er det tid for at Gud igjen skal forløse en Elija-generasjon? Mange har glemt Gud. Vi lever som om han er fullstendig irrelevant i våre daglige liv. Var det slik han mente det skulle være? Å, hvilken sorg vi har påført den ene som er god!
Elija, eller EliYah, betyr YHVH er Elohiym. Det er tid for denne proklamasjonen nå. Verden rystes og vi må ta valg. Hvor skal vi feste våre øyne? Hvem vil gå og være vitne om den evige YHVH? Hvem vil ta på seg Elijas kappe og vitne om den evige Gud?
Det er stort mørke, men lyset skal igjen tennes i mange hjerter. Vi skal over til den andre siden og må være utholdende i stormen som herjer. Hold fast i Herrens navn. Stå på løftene. Mørke og urettferdighet skal under dom og Guds folk skal inn i evig arv.
Hvor vender vi oss når samfunnets strukturer svikter? Hva gjør vi når pest, sult og krig kommer vår vei? Det vil komme en oppgjørets time. Da skal vi møtes i avgjørelsens dal. Jesabels ånd vil få oss bort fra alt som har med Gud å gjøre. Nå må vi være årvåkne og vokte over alt som er sant. Jesabel skyr ikke å bruke frykt og makt, eller løgn og bestikkelse. Vi trenger alle å salves med Elijas ånd slik at vi kan stå i kampen.
Profeten Malakias snakker om dette. «Da talte de med hverandre, de som frykter Herren. Og Herren lyttet og hørte det. For hans åsyn ble det skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og høyakter hans navn.» «Da skal dere igjen se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener ham.» (Mal 3:16,18) Så kommer løftet om Elija: «Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.» (Mal 4:5)
