Vi har feiret påsken og forbigangen, denne Guds ufortjente nåde som alle kan få del i. Etter sin oppstandelse fra de døde reiste Jesus rundt og forkynte i 40 dager før han inntok sin plass ved Guds høyre side. Det var ikke måte på hva disiplene skulle erfare i de årene de vandret sammen med Jesus. Først misforstod de hans oppdrag fullstendig. Så fikk de erfare at han ble torturert og drept i stedet for å bli deres krigerkonge og frigjører. Og så skulle de oppleve at han ble tatt bort fra dem nok en gang.
Skjult bak lammet som frivillig gikk i døden for vår synd, finner vi også løven av Juda stamme. Jesus viste oss kjærlighetens hjerte, men gjennom sin autoritet er han også gitt å herske, ja til og med bruke jernstav i sin regjering.
Kristi himmelfartsdag handler om at Guds Sønn kom på sin plass i Guds rike. Han inntok autoritetens sete. Der regjerer han i himmelrommet og er menighetens hode. Nå jobber han for å fullbyrde den dommen som ble erklært på korset. Der ble alle makter og myndigheter stilt åpenlyst til skue og avvæpnet. Oppstandelsen og himmelfarten er sentrale, men like viktig er den istandsettelsen som kommer 10 dager senere ved utgytelsen av Den hellige ånd. Nå vet vi at han sitter på sin trone. Han har gitt sitt legeme oppdraget med å fullbyrde dommen. Vi skal være lys og salt. Vi skal bære budskapet om Guds evige rike ut til alle folkeslag og lære dem hvem Gud er.
Jesus er ikke på jorden lenger. Han har dratt. Har vi misforstått betydningen av at vi er hans legeme? Undervurderer vi vår mulighet til å føre Guds sak ut til alle nasjoner? Det er Kristus i oss som er håpet om herlighet. (Kol 1:27) Hele skaperverket lengter etter forløsningen av Guds barn. (Ro 8) Disiplene fikk oppdraget med å gjøre disipler av alle folkeslag. (Mt 28) Menigheten har fått nøklene til å binde og løse. (Mt 16:19) Jesu siste ord på jorden var «Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» (Apg 1:8b)
Din og min respons og etterfølgelse av Jesus er av betydning. Er vi forløst? Hvorfor snakker Peter om å kunne fremskynde Herrens dag? (2 Pet 3:12) Dette er den relasjonelle naturen i skaperverket. Det er ikke alt forutbestemt som vi ofte tenker det. Jo, historiens store forfatter fører alt fram mot sin hensikt, men vi kan ta del i det. Da Jesus vandret på jorden opplevde han ofte vantro. Der kunne han ikke gjøre noe. Det store spørsmålet er dermed hvem som blir med i Guds store hensikt. Han vil ha alle med, men ikke alle omvender seg.
Nå sitter han på sin trone. Dommen er i ferd med å bli utført. La deg ikke lure til å tro at hele Guds vilje skjer dersom vi ikke responderer. Vi er hans redskap. Hvordan skal de høre dersom ingen går?
Han er oppstått. Han sitter nå ved sin Fars høyre hånd. Nå venter vi på kraften! Det er en grunn til at vi får den, og det er ikke bare for vår egen del.
La oss vente og be med forventning. La oss rope ut etter en ny renselse og gjøre plass for Den hellige ånd. Må flammen tennes på ny og vekkelsen bryte ut!