3. desember 2024

Kjenner du Norges Grunnlov?

Hvert år den 17. mai feirer vi Grunnlovsdagen. Det er merkedagen fra 1814 hvor modige borgere reiste seg og tok ansvar for nasjonen. De forsto så inderlig godt at folket ville ha behov for en grunnlov og et ufravikelig utgangspunkt til å være nasjon.

Det fortelles at man opplevde forsøk fra ulike parter, på å svekke dette suverenitetsgrunnlaget, men også at mange var årvåkne og så denne listen. Det er også et ufravikelig faktum at man bare er i stand til å bevare fred ved å være på vakt. Dette var også Guds oppdrag til Adam. Han skulle vokte og dyrke hagen.

Norges Grunnlov er primært gitt for å begrense myndighetenes makt og beskytte borgernes suverenitet, slik at disse kan bygge nasjon. Alle må vite hva som kommer først. Et folk kan klare seg utmerket godt uten en konge dersom de vet å regjere sine egne liv. En konge er ingenting uten et folk. Dermed er det verken kongen eller staten som gir menneskene sine rettigheter. Disse kommer fra Skaperen og er nedlagt i hans verk til evig tid. Ansvaret til en konge og en stat er å erkjenne disse Gud-gitte rettighetene. De kan ikke være opprinnelsen. Dermed må også myndighetene være underlagt nasjonens lover, slik at folket kan holde dem tilregnelige. Det var aldri meningen at myndigheter skulle bli et apparat adskilt fra folket. Da er man i trøbbel.

Dermed må vi som borgere også være nasjonens voktere. Dessverre er det altfor mange norske borgere som aldri har lest, og langt mindre studert grunnloven. Vi har selv tatt posisjonen som barn med behov for verger. Vi har godtatt at forvaltningen skjer adskilt fra oss, uten å ha tilstrekkelig tilregnelighet.

For å vokte nasjonen må vi forstå frihetens grunnpremiss. At vi er en rettsstat betyr blant annet at loven gjelder likt for alle, også myndigheter. At man har anledning til å bruke makt er absolutt ingen grunn til å skrive om lovene til egen fordel. Her må borgerne stadig være på vakt, og heller ikke samtykke til utvanning. Det kreves noe av oss for å vokte nasjonen.

I denne tiden er både individets suverenitet og nasjonens suverenitet under angrep. Vi står i en ideologisk kamp hvor hele Norges fundament står i fare. Hvem vil slåss for det? Våre fedre forsto dette så mye bedre enn vi gjør i dag. De hadde erfart undertrykkelse og styre uten representasjon. De så farene som lurte.

Spørsmålet vi må stille oss i dag er om vi har klarsyn nok til å stramme tøylene før det er for sent, eller om vi nok en gang må gjennom undertrykkelse for å føde fram Nye Norge. Kampen kjempes ikke bare ved å velge de rette representantene. Noen ganger er det du og jeg som er svaret. Vi må reise oss og vokte nasjonen.

Ta deg tid til å grunne på Grunnloven. Diskuter den med andre. Har du barn, sørg for at de kjenner den og vet hvilket ansvar de får som borgere. Dypest nede i Norges Grunnlov ligger det kristne verdifundamentet. Det er en ånd bak vår frihet. Når den forkastes forsvinner også friheten. Dermed må vi også inn i Skriften for å ta tak i det mest grunnleggende premissgrunnlaget.

Norske borger; det er tid for å gjenopprette vekten i nasjonens lovgivende forsamling; det norske folket. Vi har sovet på vakt og fiender har rykket inn for å stjele og ødelegge. Vi kan ikke feire grunnlovsdagen uten å verdsette selve loven. Som det ble skrevet i Frostatingsloven: «Ved lov skal landet bygges, ikke ved ulov ødelegges.» Det er bare ved å kjenne vårt historiske utgangspunkt du vet å skille rett fra galt. Kjenner du ikke grunnloven står du svakt når det gjelder å se hva som er ulov.

Dette er vår vakt og det er alvor!