Hvor langt har vi kommet i dagens samfunn? Eller handler det om hvor dypt vi har sunket? Man stiller seg spørsmål om vi driver med utvikling eller avvikling. I avviklingssamfunnet fjernes alt som har med substans å gjøre. Der får lovløshet stadig større plass. Et rent demokrati er et diktatur, selv om vi tror det handler om frihet og rettferdighet. Det er kun når vi alle har loven i vårt indre at vi kan fungere som samfunn. Dette er grunnen til at det norske folket er nasjonens lovgivende forsamling. Verdifundamentet vår skal være den kristne tro, fordi den legger grunnlaget for menneskeverd, samfunn og nasjon. Ved lov voktes individets suverenitet. Ved lov voktes nasjonens suverenitet. Ved lov voktes retten til privat eiendom.
Når verdigrunnlaget forsvinner har man en katastrofe for hånden. Det er ufravikelig at man da får borgere som i stadig større grad nærer lovløshet i sitt indre. Slik er sakens natur når evangeliet forsvinner fra samfunnet. Nasjoner har klar statistikk på umoralen som eksploderte når de ti bud ble fjernet fra veggen i klasserommet. (1)
«Og fordi lovløsheten tar overhånd skal kjærligheten bli kald hos de fleste.» (Matt 24:12) Vår kultur tenker ofte på kjærlighet som et sentiment, eller en følelse. Dette er nok så langt fra sannheten som det kan komme. Den evige kjærlighet er så solid og fundamentert at det kan aldri handle om følelser. Guds kjærlighet er forankret i hans evige vesen, hans natur og evner til å stå ved sine valg. Dette er agape. Dette er den overgivelsen som førte Jesus til korset og gjorde vei til frelse for alle. Kjærligheten må ha veier å vandre på for virkelig å kunne søke det gode for alle. Derfor sier også Paulus at vi i vår kjærlighet skal vokse i kunnskap og innsikt, slik at vi kan dømme rett. (Fil 1:9,10)
Mennesker som ikke forstår at man må ha en absolutt referanse for å kunne ha rettferdige lover har i utgangspunktet diskvalifisert seg selv. Vi må ha noe som er større enn oss selv for å ha noe som virkelig er felles. Ellers blir det bare makthaveres diktatur. Hele poenget med lover er å verne om det verdifulle, ikke sikre makt over andre.
Dagens samfunn er fullt av mennesker som lever i mørket. De er som båter som kastes rundt på havet av bølgene. Norge har et skrikende behov for mennesker som forstår verdien av den største loven, den som har sitt opphav i Skaperen. Bare da kan vi få lover som er rettferdige. Vi er alle politikere i Skriftens forstand. Vi har forvalteransvar og uansett hvor Gud kaller må vi løfte opp Guds evige lover. De er til vern for alle. Er du kalt til å engasjere deg? Politikk er for alle. Det er dine representanter som sendes til Stortinget for å gjøre en oppgave for deg og for folket. Ikke sett bort det ansvaret til noen du ikke har tillit til!
«Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes» leser vi i teksten fra Frostatingsloven. Det er alvor i denne teksten, spesielt når man kommer dithen at ulov (lovløshet) begynner å prege samfunnet.
Frostatingsloven viser til den såkalte motstandsretten som uttrykkelig ga allmuen rett til å avsette og drepe tyranniske herskere som brøt lovene. I loven heter det: «Ingen mann skal gjøre voldsverk mot en annen, verken kongen eller en annen mann. Hvis kongen gjør det, skal man skjære hærpil».
Dette er et dramatisk utsagn, men historien er så alt for full av mennesker som ikke tålte å besitte makt. Vi må alltid være på vakt. I dag har vi ansvar for å delta og vokte vår nasjon gjennom engasjement og valg. Dette er noe som angår oss alle. Skal Norge være en fri nasjon må vi vokte den. Frihet bevares kun ved å alltid være beredt på kamp.
Vet du hva du er villig til å kjempe for?
1) http://skatewhat.com/russhowell/10-EffectsOfThe1962CourtDecision.html