av Skaperen kom til sitt eget for å åpenbare seg selv og sin verden. Vi lærer at det var lyset som skulle skinne inn i mørket. Lyset kom, men menneskene ville ikke ta i mot. Kjærligheten til mørket var større enn kjærligheten til lyset. Det handler om tilbedelse, hengivenhet, herredømme og kilde. Vi klarer aldri helt å forstå hva det betyr at Gud er livets kilde. Som oftest setter vi ham inn i vår egen snevre forståelse av virkeligheten. Da ser vi det vi selv tror. Vi tolker all kommunikasjon fra vårt eget perspektiv. Dermed trenger vi åpenbaring for å få nytt perspektiv. Åpenbaringen tvinger oss ikke til å omfavne den. Det blir et valg vi må ta. Slik er det å være menneske. Skriften sier at menneskene ikke ville ta imot denne åpenbaringen. Det handler også om å gjøre noe uintelligent, eller ulogisk. Når Jesus er selve ordet (logos), kan vi kun være intelligente når vi vandrer i hans lys.
Vi feirer palmesøndag til minne om at Jesus red inn i Jerusalem. Jødenes historie var en salig blanding av oppturer og nedturer, fangenskap og befrielse, krig og fred. Deres lange historie har vel nærmest fått med alt en kan tenke seg. Det burde ha åpenbart for dem at sann frihet ikke er en frukt av makt, eller ytre faktorer, men nettopp det Jesus kom for å peke på, hjertet og menneskets indre liv.
Likevel ble han så inderlig misforstått. På hebraisk er Jesu navn det samme som Josva (Yehoshua), og betyr ‘Herren frelser’. Når denne salvede kongen kom ridende hadde folket altså en forståelse i minne. Løftet var at han skulle komme fra David’s hus, noe som også førte dem tilbake til en historisk situasjon. De forventet en politisk frigjører, en krigerkonge som skulle løse dem fra undertrykkere, akkurat som Josva og David hadde gjort det. Jesus var en misforstått konge.
Dette var kanskje ikke uventet fra Guds side. Folket hadde tross alt bare opplevd dette. Nå kom det så en befrier som skulle gjøre noe helt annet. Han skulle åpenbare en verden de ikke kjente. Han skulle forklare dem hvem Gud virkelig var og hvordan hans rike så ut. Samtidig var det bare Jesus som kunne gjøre vei til å stige inn i dette riket, hvor befrielse av hjerte og tanke var essensielt. Lyset skinner i mørket.
Vi kan ikke selv skape lys. Det er bare en som er kilden. Jesus sa selv at det er bare en som er god, det er Gud. Vi har dermed desperat behov for å forvandles og undervises av lysets kilde. Når denne misforståtte kongen får gjort sitt verk, ikke i det ytre, men i det indre, settes vi i stand til å se alt fra et nytt perspektiv. Han hersker ikke ved makt, men ved kjærlighet. Kjærligheten er fri, dermed handler det om å regjeres ved samtykke. Vi går inn i en pakt med Gud, hvor vi legger ned vårt eget syndige liv slik at det nye livet kan strømme inn. Dette er Jesu kors, som også blir vårt kors. Dersom vi ikke selv tar opp korset, vil ikke synden kunne dø. Da forblir vi herre over eget liv. Dette er ikke evangeliet om Guds rike. Der er Gud konge, ikke jeg. Når jeg får lære at han i sannhet er god og ønsker alt det beste er det mest intelligente å bytte bort mitt råtne liv med et helbredet liv. Det er dette Jesus ønsker å gjøre. Tornen som blir inngangen til Guds rike er også det som sikrer at livet får vedvare.
Denne misforståtte kongen er en tjener. Han søker å løfte oss opp og gjøre oss hele. I vår tid mener mange å ha gjort seg selv suksessrike og at de har mye å miste ved å overgi sine liv til Jesus. Dermed er evangeliet en snublesten for deres prektige ytre, samtidig som de ofte er svært så tomme innvendig. Det er hjertets sak kongen kom for å peke på. Han kom ikke for å bygge opp igjen skaperverket i det ytre. Han kom for å helbrede vårt indre slik at alt annet så kunne følge. Derfor lever vi ved tro. Vi nærer håpet som er lagt foran oss og lever i tro til at det skal skje. Når vårt indre blir istandsatt blir alt annet frukter. Troen får gjerninger. Man går fra å lyve til å snakke sant. Man går fra å være uren til å være ren. Man går fra å stjele til å gi. Kjærlighet, glede, fred, rettferdighet, kraft, visdom, åpenbaring, saktmodighet og ydmykhet skal fylle oss når kongen får ta bolig i oss.
Vi er ofte raske til å dømme Gud. Hvorfor har det seg at vi så ofte tenker at vi har rett og han tar feil? Jesu kors er i sannhet noe vi må omfavne i vår vandring. Uten korset kan vi ikke vokse til modenhet. Da vil vi heller ikke nå fram til fylden av det han har kalt oss til.
Det er tid for omvendelse. Å gå lavere var løsningen Jesus brakte til verden. Skulle ikke vi gå samme vei? Der ligger forløsningen av Guds kraft til frelse.
