av Den tyske filosofen Georg Hegel så på utvikling som en rasjonell konflikt hvor man hadde følgende elementer: tese, antitese og syntese. Dette innebærer at man ikke jobber ut i fra et absolutt referansesystem, men hele tiden forholder seg til et intellektuelt ståsted. Slik fungerer dessverre svært så mye i samfunnet. Vi har konflikter og spenninger som virker uløselige, kanskje nettopp fordi alle parter står på sitt og man kan ikke forenes om noe felles.
Uten en absolutt referanse vil vi fortsette å bevege oss gjennom historien på denne måten.
Mange har beskrevet det bibelsk-kristne livssynet som en motkultur til samtiden. Og kanskje er det til tider sant at det er det beste vi får til. Hvorfor er det slik? Kan det være så enkelt at vi rett og slett ikke vet hvilken vei vi skal gå, men vi vet hvilken vei vi ikke skal gå? Er det ikke da vi oppfattes som religiøse og moraliserende fundamentalister?
Kan det være at vi har et par steg til å ta opp trappen i den hensikt Gud har for oss? De ti bud kan for så vidt oppfattes som moraliserende siden de fleste er negative utsagn. «Du skal ikke» blir lett til slike motkulturelle uttrykk.
Spørsmålet er om vi har fått noe bedre å fare med siden den tid. Er det ikke nettopp dette Jesus tar et oppgjør med gjennom sitt liv, død og oppstandelse? Der bryter han gjennom kjødets skrøpelighet og åpner veien til Åndens kraft og fylde. I Jesus åpnes plutselig potensialet for å disippelgjøre hele nasjoner, at folkeslag skal komme til kjennskapen om Gud.
Jesus gjør evangeliet om Guds rike til en for-kultur. Han sa om seg selv at han er veien, livet og sannheten. Da kan vi lære nøyaktig hvor vi skal vandre og hvordan vi kan være lys og salt i samfunnet.
Jesus viser oss hva vi er for. Han leder veien. Vi er for Gud, for Guds rike, for sannhet, for renhet, for rettferdighet, for kjærlighet og barmhjertighet. Vi er for de svake og for de utstøtte. Vi er for individet, for ansvar, for helbredelse. Vi er for familier, for barn, for ekteskap mellom mann og kvinne. Vi er for liv, for retten til eiendom, for samvittighetsfrihet. Vi er for retten til å uttrykke seg, for rettferdige dommer, for utvikling, for utdanning, for modenhet. Vi er for det frie markedet, for lokale initiativ, for samfunnsengasjement, for nasjon og for fred. Vi er for forlikelse, for justis, for gjenopprettelse, for forvaltning, for forskning og for innovasjon. Vi er for Guds ord, for Guds Ånd, for enhet og for grunnloven.
Listen fortsetter inn i alle livets områder. Den handler til slutt om å se det evige logos bli til kjøtt og få uttrykk på alle vis. Jesus er den som definerer og gjenoppretter. Han er den som leder veien framover. Det vi trenger å gjøre er å bruke tid sammen med ham og i hans ord. Da vil vi finne referansen som gjør at vi kan lede nasjonene inn i den sanne kunnskapen om Gud.
Slik er surdeigen. Den preger til slutt hele deigen. Slik er Guds rike. Det er kommet for å bli! La oss frimodig fremme en for-kultur. Det er noe Gud kan velsigne!
