av Hvor ofte tenker ikke Gud på sin opprinnelige hensikt for skaperverket? Han hadde en plan som overgår alt vi kan forestille oss. Tenk på alt det gode som skulle overøse alt det skapte i uante tider. Fordi det er kjernesaken er har det relasjonelle fallet blitt det som er lengst borte fra sin hensikt. Til tider kan vi få et glimt av det når vi opplever ren nærhet til andre mennesker. Likefullt er skaperverket farget av fordervelse fordi Gud selv la det under forgjengelighet. Kanskje det som vitner sterkest om Guds relasjonelle vesen er at han har vært villig til å jobbe med gjenopprettelsesprosjektet i tusener av år. Han er fullstendig overgitt det han satte i gang.
Ut av det mørket som oppsto etter syndefallet fortsatte Gud å kalle mennesker. Enok fikk vitnesbyrd av å være en som vandret med Gud. Noah var en rettferdig mann, og sammen med sin familie fikk menneskeheten en ny start. Fordervelsen var likevel kommet langt og det man kanskje ikke så i det naturlige var at åndskrefter også ble gitt territorier gjennom menneskenes samtykke. Skriften bekrefter at den virkelige kampen er mot disse kreftene. Den sier også at det er disse Jesus har stilt til skue og avvæpnet. Nå kaller han mennesker til seg. Ja, Gud har faktisk befalt at alle mennesker skal omvende seg fordi uvitenhets tid er over. (Apg 17:30) Beviset er at Jesus ble reist opp fra de døde. (Apg 17:31)
Omvendelse handler om å endre tanker og hjertets holdning. Det er fantastisk å kunne forvandles fra det som er dødt og håpløst til det som er fullt av liv, håp og framtid. Så ser vi at Gud ikke på noen måte er ferdig med oss når vi møter Jesu kors og kaster oss på ham for å finne frelse. Det er jo da selve livet begynner. Da er vi innlemmet i Guds rike, sønner og døtre som er gitt en arv. Da er vi i Guds familie, på hans lag! I det nye livet kan vi kjenne vår himmelske Far. Vi kan ha vennskap med Jesus. Vi lærer også at Guds rike består av erfaringer som glede, fred, rettferdighet og kraft. Ellers kan vi forstå at der Gud er konge vil alle hans attributter og uttrykk prege virkeligheten. Å kjenne Gud blir det viktigste.
I Skriften lærer vi også mye om sammenhengen alt dette skjer i. Mennesket ble skapt for skaperverket og det er der Gud ønsker å ha samfunn med oss. Det er en enorm kamp rundt nettopp dette, hvor noen mennesker tenker at vi skal forberede oss på å flykte fra det skapte, mens andre tenker at vi er gitt å se Guds rike komme og gjenopprette alt det skapte.
Med stor respekt må vi innse at man kan bygge bevis for begge disse synene og sikkert andre også. Dette er en av grunnene til at vi har behov for å stadig granske Skriften og be om Guds lys og åpenbaring. Her skal vi likevel bygge på forståelsen om at Gud har sagt at hans rike skal komme (Matt 6:10), at synd og urettferdighet skal uttryddes (Mal 4 Matt 13:30,40,41 2 Pet 3:7) og at alt en dag skal gjøres nytt (Jes 66:22 2 Pet 3:13 Åp 21:1), hvor Gud selv tar bolig blant menneskene. (Åp 21:3) Jesus sa selv at de saktmodige skal arve jorden (Matt 5:5), hvor han selv da må være medregnet.
I dette perspektivet står vi i en kosmisk kamp, hvor mørket søker å stjele, drepe og ødelegge. Kampen skjer i åndsrommet, som også er del av skaperverket. Jesu verk på korset handler om å fri oss fra mørket slik at vi kan forlikes med Gud og bli hele igjen. Dermed snakker vi om både ånd, sjel og legeme. Jesus sa at det høyeste bud er å elske Gud med hjerte, sjel og forstand. Dette er kilden til alle våre handlinger. Dermed handler det om å bli fornyet og forvandlet i vårt indre, slik at det kan manifesteres i alle våre gjerninger. Det er ikke bare noe mystisk eller urørlig i vårt indre Jesus har frelst. Han vil frelse hver eneste tanke vi tenker og dermed hver eneste gjerning vi gjør.
Vi må tilbake til fortellingen om Israels begynnelse. De ble kalt ut for å være Guds folk. Etter mer en 400 år i Egypt var de svært så preget av en verdensanskuelse hvor de var undersåtter eller slaver. De var nedtrykt og fortvilet. Generasjoner hadde levd hvor det samme gjentok seg. De hadde ikke frihet til å utvikle sin egen nasjon. De måtte arbeide for andre uten at de kunne kalle det sitt eget. Samtidig vet vi også at Gud ofte sa de var et hårdnakket folk. Deres hjerter måtte bøyes, men de forble harde. Vitnesbyrdet om det folket som dro ut av Egypt er at de fremdeles var hårdnakkede og fulle av vantro. Her ser vi kjødets fullstendige mangel på evne til å fornye seg selv. Det er nesten for underlig at Gud skulle velge dette folket for å vise sin overdådige nåde, barmhjertighet og langmodighet, men hvilket bedre lerret å male åpenbaringen av hans karakter på!
Det burde ha vært en ganske kort tur fra Egypt til det lovede landet, men midt i ødemarken manifesteres folkets indre verden. Vantro, klaging, utakknemlighet, misunnelse, bitterhet og strid strømmet frem når de ble utfordret til å ta ansvar. Mange ville ikke. De ønsket seg tilbake hvor de slapp å ta ansvar og hvor noen fortalte dem hva de skulle gjøre. De nektet å bli voksne! Konsekvensen ble at en hel generasjon måtte dø i ødemarken fordi deres hjerter var fulle av vantro og slavens tankesett.
Den videre fortellingen handler om forberedelse. De måtte først og fremst ha fundamentet på plass. Det handlet om å kjenne Gud og lære hvem han var. Gjennom dette skulle all annen forankring bort. Avguder ville føre dem tilbake til slaveriet. Videre skulle de lære hvem de var og hvordan de skulle leve sammen i samfunn. De skulle lære å være nasjon. Så kom dagen hvor de skulle krysse elven Jordan. De ble oppmuntret til å være frimodige og vandre i tro til Gud. Det var vidunderlige løfter de hadde fått. Et land som fløt av melk og honning, bilder på overflod, glede, medgang og velsignelse.
Tar vi det lange hoppet fram i historien og lander i vår egen tid, har vi noen spørsmål å stille oss selv. Finnes det paralleller til vår egen historie? Ser vi på Gud som fundamentet for å bygge nasjoner? Står Guds hensikt ved lag, bare at han har gjort oss enda mer i stand til å utføre oppdraget? Jesus har nå avvæpnet åndskreftene. Ser vi mandatet til å gjøre disipler av alle folkeslag som et mandat til å bygge nasjoner? Finnes det frelse og forløsning også for disse?
Det som er alvorlig er hvorvidt våre hjerter og sinn også er fylt av vantro og løgn. Er vi som generasjonen som dro ut av Egypt, eller er vi som generasjonen som fikk dra inn i det lovede landet? Vi må huske på at det på alle tidspunkt fantes prøvelser. Det er gjennom disse vi kan vokse i tro til Gud. Han har aldri sagt at vi skal gjøre dette i egen kraft, men at vi skal vandre sammen med ham og at han vil lede oss inn i arv. Gud er den som strider for oss, men det finnes en betingelse; at vi er helt og fullt overgitt ham. Vi må gjerne snuble i vår tro, men vi må reise oss igjen.
Guds frelse handler ikke bare om menneskers sjeler. Han har satt seg fore å frelse hele skaperverket. Er vi beredt på å gjøre disipler av alle folkeslag, å bygge samfunn som har Gud som sin kilde, i alt? Det finnes allerede en modell, og Jesus har sagt at han vil være med oss hele veien frem til tidsalderens ende.
For mange betyr dette at vi må fødes inn i nye skinnsekker, eller paradigmer. Vår kultur har vokst opp med forståelsen av kirken som en sfære i samfunnet, hvor vi påvirkes av kultur og alt som skjer i samfunnet. Guds tanke var helt annerledes; at hans folk, hans menighet, hans nasjon, skulle bli en bevegelse som gikk helt tilbake til røttene og bygget opp igjen fra bunnen av. Da har vi andre svar og andre definisjoner. Da er det Ordet som beskriver alt. Jesus er Ordet (logos) som har åpenbart Faderen. Han har skapt alt og gitt alt sin hensikt. Da kan vi forstå at samfunnets uttrykk er et resultat av det å kjenne Gud. Han er familie, vår lærer, den som er barmhjertig og sannferdig. Han er den som kommuniserer, som uttrykker alt det vakre, som finner løsninger og forsørger. Han er også den rettferdige kongenes konge, den som skal regjere til evig tid.
For mange vil 2021 være et møte med Gud i avgjørelsens dag (Joel 3:19). Vi må velge side og vi må velge vei. Prøvelsene er mange, men Guds løfter er flere og større. 2021 kommer til å koste. Er vi villige til å betale prisen? Mange har levd lenge på velsignelser, men aldri lært å ta ansvar og bygge videre på Guds hensikt.
2021 er tid for å sette Gud tilbake som kilde, midt i samfunnet, midt på markedsplassen. Han har lenge undret seg på hvorfor ingen fører hans sak. (Jes 59:16) Vil det skje i motgang og prøvelser? Ja, slik er løftet. Samtidig vil dette skape de vakreste edelstener og den mest lidenskapelige tilbedelse. Det vil føre en brud sammen og gjøre henne klar til å møte sin venn og elsker, Herren Jesus Kristus. Han er lammet som ble slaktet. Han er løven av Juda stamme. Han har fortjent det!
