av Vi blir ofte imponert av førsteinntrykk eller ytre faktorer. Om det gjelder idrettsprestasjoner, penger, makt eller skjønnhet, fascineres vi av dette. Ja, mange følger dette og lar verdier og verdensanskuelse formes deretter.
Da Israelsfolket syndet mot Gud og ville ha en konge, var det den unge mannen Saul som ble utvalgt. Vi får ikke helt innblikk i hva som ligger bak Guds utvelgelse, men han salves av Samuel til å bli folkets første konge. Saul var høy og vakker. Han raget et hode over alle andre. Folket likte det de så og jublet.
Gud så noe i Saul som var godt nok. Samtidig ser vi at Sauls liv ble en utfordring, hvor han til slutt tok valg som ble hans bane. Gud fant denne mannen i Benjamins stamme, en av Israels minste. Saul hadde vokst opp og sett smått på sitt utgangspunkt. «Er ikke min ætt den ringeste av alle ætter i Benjamins stamme?» spurte han. Ja, han skjulte seg til og med da han skulle innsettes. (1 Sam 10:22)
Gud hadde sett et utgangspunkt som kunne brukes. Saul fikk løfter og han hadde hele tiden muligheten til å vandre på den rette veien. Likevel fikk noe vokse fram i Sauls hjerte. Det må ha gjort noe med hans identitet. Noe som ikke skulle være der fikk plass. Dermed ble han fratatt kongerollen.
Når Herren forkaster Saul, får vi lære hvordan Gud gjør sine utvelgelser. Selv profeten Samuel så på det ytre da han så Isais sønn Eliab. «Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet.» (1 Sam 16:7)
Igjen velger Gud det som regnes for ubetydelig i menneskers øyne. Det finnes jødisk tradisjon som sier at David ble født utenfor ekteskapet, en av grunnene til at han ikke ble regnet blant Isais sønner. I Salme 51 sier David også at han ble unnfanget i synd, så det er ikke usannsynlig. Gud så likevel ikke på disse omstendighetene, men på hjertet.
Det er i hjertet vi utvikler karakterstyrke. Kompetanse har bare verdi til den grad vår karakter kan bære den. Våre evner, titler, diplomer og roller må verdsettes etter vår karakter.
I samfunnet har vi ofte lært å skille mellom et offentlig og et privat liv. Hvilken del av Davids liv var det som ga substans til hans offentlige liv? Jo, det var nettopp alt det som skjedde innenfor den kategorien vi gjerne kaller privat.
Når vi skal velge mennesker til å representere det vi selv står for, kan vi ikke se bort fra hvem de er utenfor det offentlige lys. Det er nettopp dette som vil underbygge deres tjeneste. Når prøvelser og fristelser kommer vil karakterstyrke være avgjørende, ikke kompetanse alene.
Dermed utfordres vi til å gå dypere, stille spørsmål og finne ut av ting. Det er vårt ansvar å gjøre noe med det. Sammen med dette må vi også huske at Gud er kilden til visdom og åpenbaring. Leser vi Herrens ord til Samuel, blir det klart at menneskene ikke makter å se det som er viktig på egen hånd. Vi trenger Herrens hjelp. La oss lære å ta ham med i alle ting!
