av Nasjoner er Gud hensikt. Dette er i essens folkeslagene som har vokst frem fra skapelsen, en av Gud store og fantastiske hensikter. Disse folkene har fått grenser hvor de skal leve sine liv. Dette er også Guds hensikt i henhold til Skriften.
Norge har gjennom historien blitt tuftet på det Grunnloven nå kaller den kristne arven. Grunnloven av 1814 pekte på «Den evangelisk-lutterske Religion». Våre landsfedre var altså veldig tydelige på hvor vi skulle ha vår kilde. Gjennom hele vår historie skinner så inderlig klart dette evangeliets lys. Våre tidlige konger erkjente det, og de menn som senere vare med på nasjonens gjenfødelse innså det også. Det er den evige Gud som er vår kilde og endelige autoritet.
Noe Grunnloven også sikrer er retten til fritt å danne og slutte seg til ulike partier og foreninger. Som Guds folk er det ikke likekyldig hva vi slutter oss til og gir vårt samtykke til. Vi er ikke bare borgere av det himmelske riket. Vi er også satt til å vise resten av folket hvem vi er som nasjon. Vi er prester for Gud og skal forkynne hans råd for folket. Slik fungerer lys og salt.
At liv er hellig har Gud gjort veldig klart. De ti bud sier det i enkle ord som alle kan forstå. «Du skal ikke slå ihjel.» (2 Mos 20:13) Jesus forsterket dette ved å gjøre det til en hjertesak, hvor selv det å hate noen var brudd på Guds lov.
Gjennom Norges Grunnlov har våre landsfedre erkjent denne Gudgitte retten til liv. Det kristne verdigrunnlaget får uttrykk blant annet ved å erkjenne menneskers (Gudgitte) rettigheter.
I Grunnlovens § 93 leser vi:
Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.
Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.
Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller nedverdigende behandling.
Norges høyeste lov sier altså i klare ord: «Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.»
Det er dermed norsk å beskytte livet. Alt annet må sees som en invasjon av vår nasjon.
At dette er en åndskamp er det ingen tvil om. I sin enkleste form handler dette om hvilket rike vi har vårt borgerskap i. Hvor får vi vårt tankegods og vårt verdisystem fra? Hva er vårt moralske rammeverk?
Hvor mange kaller seg Jesu etterfølgere, samtidig som de snakker om et verdslig liv de lever, hvor menneskets liv er omgjort til en politisk debatt? Hva har vi gjort med det uskyldige barnet i mors liv? Hva gjør vi med de som ikke passer inn? Hva tenker vi om de eldre blant oss?
Det er tid for klar tale. Gud har talt. Vår egen Grunnlov er like klar. Skal vi være lovbrytere i vår egen nasjon, eller vil vi erkjenne den Gudgitte retten til liv? Da må vi også velge bort alle alternativ som vil gi mennesket rett til å ta et annet liv.
Det er norsk å vokte retten til liv! Du er enten for eller imot!
