Man trenger ikke være profet for å gjøre en slik erklæring. I et skaperverk hvor så mye har gått bort fra sitt utgangspunkt og Skaperen selv har ropt ut og kalt til omvendelse, er tilbakestilling høyst aktuelt.
Vårt historiesyn vil ha stor betydning for hva vi legger i kallet til omvendelse. Handler det bare om en personlig hjertesak? Handler det om konsekvensen av hjertets omvendelse? Skal gjerninger følge? Hvor langt rekker kallet? Gjelder det samfunnslivet? Familie? Bygder og byer? Nasjoner?
Vi har lett for å snevre inn kjærlighetsbudet til bare å gjelde det nærmeste og mest personlige. Å elske Gud av hele sitt vesen har konsekvenser, i alle ting. Å elske sin neste som seg selv har også langtrekkende konsekvenser. Finnes det i det hele tatt plass for mørke i et liv hvor kjærligheten skal råde? Og hvis kjærligheten ikke gjør noe ondt, må det bety at den alltid søker det høyeste. Da må vi ha innsikt og forstand.
Vi kalles tilbake til et nært og dypt samfunn med Gud. Der skal vi rotfestes gjennom frelsens realitet. Samtidig pågår også disippeltreningen, hvor vi i alle livets uttrykk lærer det som er Guds veier. Der er Skriften en fantastisk kilde og referanse. Granske og oppdag! Be om Åndens lys.
Så husker vi kanskje at Jesus ofte sendte de som tok til tro tilbake til sitt hjemsted. De ble plassert tilbake i samme kontekst, men nå med Guds rike på innsiden. Der skulle de være lys, salt og surdeig som førte til forandring. Soldaten ble en rettferdig soldat. Skatteinnkreveren ble reformert, den prostituerte ble satt fri fra perversjon og ført tilbake, kanskje som vert, gjestgiver eller omsorgsmenneske.
Kallet til omvendelse har dramatiske konsekvenser på et samfunn. Spørsmålet er hvor langt vi tror Guds rike rekker. Kan en bevegelse som Guds utkalte føre velsignelse over lokalsamfunn og nasjon? Kan familier defineres slik Guds ord gjør det? Kan livet få tilbake sin Gudgitte verdi? Kan det ufødte liv få beskyttelse av loven? Kan nasjonens borgere være trygge på at deres eiendom ikke konfiskeres til bruk av øvrigheten?
I henhold til Jesus er dette det vi må sikte på. For vi skal gjøre disipler av alle folkeslag (ikke fra alle folkeslag). Han sitter på tronen for å utøve dommen. Lyset har kommet og skal skinne stadig sterkere.
La oss be om en grundig oppvåkning til Guds rikes realitet i våre liv. Vi kan ikke leve to liv, et i det hellige rom og et i en syndig verden. For frelsen har som betingelse at vi erkjenner Jesus som Herre (Ro 10:9). Jesus sa også at hans venner gjør det han sier (Joh 15:14). Evangeliet om Guds rike er det mest radikale budskapet. Det er ikke plass til kompromiss der. Hvorfor? Jo, fordi Gud er den eneste som virkelig er god, og han vil det beste for alle. Smerten vi ofte kjenner er når det er noe i vårt indre som vil stride imot Guds vilje og hans ord. Løft dermed opp korset og la hans kraft gjøre sitt verk. Det er bare et utvannet budskap som tillater oss å ligge i søla og kjempe samme kamp hver eneste dag. Jesus kom for å sette oss fri, men da må vi også ta hans ord på alvor.
I tidligere tid har Gud også erklært at rystelser skal skje. Han har gjort det for å vekke opp og for at løgner skal åpenbares.
Når rystelser skjer på nasjonalt og internasjonalt plan virker det voldsomt. Samtidig er løsningen alltid den samme. Vi må vende tilbake til Gud og hans veier. Vi må erkjenne at han er den rettmessige autoritet, med alle konsekvenser dette har. Hvilken konsekvens hadde for eksempel dette for Israels folk da mange av dem hadde tatt seg ektefeller blant folk de ikke skulle? (Esra 9,10)
Når Gud ryster har han en dypere hensikt. Det handler ikke bare om å ødelegge, men også å legge til rette for å bygge opp igjen. Skjer det i stor skala kan det virke overveldende, men vårt kall er uansett tilbake til ham, så vil han forløse det som trengs. Vi skal ikke bære byrder han ikke har lagt på oss.
Nå er det også bønnetid. Må Guds vilje skje på jorden som i himmelen.