av Israels egenrådighet førte både til forfall og til åndelig sløvhet. De ville styre sin egen vei. Gjentatte ganger sendte Herren sine profeter for å kalle dem til omvendelse. Profeten Jesaja har en beretning som vi må ta på alvor, spesielt som Guds folk. I Jesaja 29 anklages folket for å fremstå som Guds etterfølgere, men med hjerter som var langt borte. De levede liv som hyklere. Denne falskheten førte til åndelig sløvhet. Ja til og med lederne blant dem ble sløve. Profetene og seerne ble blindet. Det førte til forvirring. I stedet for fullstendig avhengighet til Gud hadde de selv satt seg i Guds sted. De bestemte hva som var rett og hadde skapt en situasjon som Gud kalte bakvendt.
«Ve de gjenstridige barn, sier Herren. De følger planer som ikke er fra meg, og inngår avtale uten min Ånd. Slik legger de synd til synd.» (Jes 30:1)
Hvor ofte har vi ikke bortforklart Herrens kall til å gjøre oss avhengige av ham? Hvor ofte har vi ikke selv bestemt hva som er Guds vilje, om enn ved å kalle det en demokratisk beslutning? Hvor mange mekanismer og strukturer har vi ikke i samfunnet som holder oss borte fra avhengighet til Gud? Hvis den gamle pakt ga rom for å søke og bli ledet av Guds Ånd, hvor mye skulle ikke dette være den nye pakts realitet? Er Gud fjern for oss, skulle vi ikke heller søke å finne ut hva som står i veien, enn å slå oss til ro med et religiøst liv? Det er jo tross alt våre erfaringer som blir autentiske og bygger fundament for vekst.
Fortsetter vi å lese fra Jesaja legger vi raskt merke til hvor klar Gud er til å innfri sine løfter. Han kaller til omvendelse og står klar med velsignelser.
Ser vi på menigheten som et samfunnsuttrykk har vi nok mye å gå på når det gjelder vår avhengighet til Gud. Det samme gjelder vår overgivelse til Guds lære og hans veier. I våre forsamlinger kan det kanskje virke vakkert og velstelt, men hvordan fungerer vi som lys, salt og surdeig i samfunnet? Lever vi i avhengighet til Gud? Ønsker vi å være fullstendig overgitt ham? Da kan det være at han peker på noen støtter vi har som hindrer oss fra å komme nærmere.
Når omvendelsen uteblir kommer prøvelsene. «Herren skal gi dere nødens brød og trengselens vann, men da skal dine lærere ikke lenger skjule seg, men dine øyne skal se dine lærere.» (Jes 30:20)
La oss be Herren mykne våre hjerter slik at vi kan se og høre. Skal vi kunne døpe folkene i navnet til Faderen, Sønnen og Ånden så har vi behov for selv å kjenne dem. Vi kan ikke lede andre lenger enn vi selv har vært.
La oss vende oss til Herren! La oss gjøre oss avhengige av ham. Da vil han også få æren.
