av Når lovene er en sannferdig beskrivelse av virkeligheten kan vi erfare harmoni og fred. For en lov er ment å fungere slik. Den skal være beskrivelsen av noe slik det er. Sammenhengen mellom lov og sannhet burde være enkel å forstå. Ordet som ofte oversettes lov i Det gamle testamente er jo tora. Det oversettes gjerne lov, retning eller instruksjon. Et annet begrep er at toraen er et helt pensum, eller samlingen av undervisning.
Sett fra Guds perspektiv blir toraen formidlingen av det innholdet som best beskriver det som er, slik det er. Når han så gir dette til menneskene så vil de med gode hjerter sette pris på det, mens andre vil kjenne en konflikt i sitt indre. Det gjør ikke loven mindre sann. Det som må løses er hjertesaken i vrange hjerter.
De ti budene er en fantastisk samling av undervisning for hvordan samfunnet kan fungere på best mulig vis. Når dette får bo i våre hjerter sammen med god forståelse så kan vi erfare en fredfylt tilværelse.
Det er når løgnene kommer at ufreden også kommer. I dette tilfellet handler det om ulov. For å innføre lover som står imot Guds ord vil føre til ødeleggelse av samfunnet. Da defineres ikke lenger liv og samfunn av sannhet, men av løgn.
Paulus skrev til Timoteus, «Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige, men for lovbrytere og ulydige, ugudelige og syndere, spottere og gudsfornektere, og for dem som slår sin far og mor, for mordere, dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel, løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære. Dette er i samsvar med evangeliet om herligheten hos Gud, den salige, det evangeliet som er betrodd meg.» (1 Tim 1:8-11)
Det Paulus viser oss her er at Guds ord må ligge til grunn for de lovene vi har i vårt sivile samfunn. Dermed blir det klart at Guds folk må være tilstede og forme nasjonens lover til beste for alle. Slik kan vi ha et samfunn som fungerer på best mulig måte, også synden tatt i betraktning.
