av Forfatteren av Brevet til hebreerne beskriver de mange kontrastene mellom den pakt som en gang var og det vi nå har fått del i gjennom Jesus Kristus. Sannelig har vi mye å takke for! At det skjedde et lovmessig eierskifte når det gjelder skaperverket levner forfatteren ingen tvil om. «Alt la du under hans føtter» leser vi i Hebreerne 2 vers 8. Samtidig introduseres dette nærmest irriterende paradokset, nærmest som en selvmotsigelse. «Ennå ser vi ikke at alt er ham underlagt.» (Heb 2:8) Noe gjenstår altså. Der er vi i dag. Det er på ingen måte noen parentes i historien, men selve iverksettelsen av Guds dom. Johannes sier at den dommen handlet om lysets komme. (Joh 3:19)
Senere skriver hebreerbrevets forfatter mer om samme sak, nok en gang med kontrasten til den gamle pakten og dens gjentatte offer. «Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter.» (Heb 10:12,13) Stefanus var kanskje en av de første som fikk direkte åpenbaring om at Jesus var der ved Faderens side. Han har altså inntatt sin plass i riket.
Jesus er på sin plass, men hva gjør han der? Venter står det. Og slik det er skrevet så fremstår det som at det er bare det som gjenstår. Han venter bare på at fienden skal bli lagt til skammel for hans føtter. Akkurat slik Paulus beskriver det i brevet til korinterne. Det er nærmest som om man ser strake veien til mål, ikke noe annet. Seieren er vunnet og dommen skal iverksettes. Var det ikke slik både Jesaja og Daniel beskrev rikets komme?
Har vi blitt lurt … igjen? Hvorfor i all verden har menigheten blitt spilt ut på sidelinjen av det som skulle være hovedoppdraget? Hvem oppdrar nasjonene i dag? Vi må erkjenne at det er en kamp internt i Guds legeme. Mange har dratt inn årene i vente på en katastrofe. Er dette i henhold til Skriften, eller er det mennesketanker? Kan det være fiendens strategi å få det beste laget bort fra banen?
Jesus venter han … på at fienden skal bli lagt til en skammel for hans føtter. Lyset fortrenger mørket. Sannhet … som når Herrens herlighet fyller jorden likesom vannet som dekker havets bunn.
Det er menighetens tid nå. «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler …» Herren har befalt omvendelse, for det skal skje. (Apg 17:30,31)
La oss se Kristus forløst i våre liv. La oss heie på hverandre. Menigheten må forløses på sine geografiske steder. Riket skal komme slik surdeigen virker. Nå trenger vi en aktiv surdeigskultur!
Det er bare dette Jesus venter på i henhold til forfatteren av Hebreerbrevet.
