av Hvis vi virkelig tror at Jesus har gitt sitt liv for å løskjøpe hele skaperverket, så er det også viktig at menigheten engasjerer seg i hvordan det forvaltes. Han sitter på tronen for å legge alle sine fiender under sine føtter (1 Kor 15:25). Alt ble lagt under hans føtter, men vi ser likevel ikke at alt er ham underlagt. (Heb 2:8) Vi er altså på vei.
Da Paulus en gang sto foran romerske høvedsmenn, ypperstepresetene og jødenes råd, sa han frimodig: «Brødre! Med fullgod samvittighet har jeg levd mitt liv for Gud like til denne dag.» (Apg 23:1) Det er ordene ‘levd mitt liv‘ som er av interesse i dag. Bak disse ordene finner vi det greske verbet politeuomai som kommer fra politēs. Politēs er ordet som oversettes borger i f.eks Lukas 15:15. Det handler altså om å være borger i en nasjon.
Politeuomai kan forstås at man da lever som en borger, men ordet kan også oversettes at man samtaler eller har konversasjon. Ordet brukes også i Filipperne 1:27 og noen engelske oversettelser bruker nettopp begrepet samtale her.
Politēs er også roten til ordet politeuma som oversettes hjemland, borgerrett eller samtale i Filipperne 3:20.
Hva viser alt dette til? Jo, det knytter våre liv både til Guds rike og til våre daglige liv her på jorden. Dette riket i vårt indre skal virkes ut i hverdagen. Paulus hadde gjort dette med fullgod samvittighet.
Det er ikke en hemmelighet at politēs også er roten til ordet politikk. Vi har altså tatt gresk inn i vårt eget språk. Hvordan skal en Jesu etterfølger da forstå politikk? Handler det om maktkamp mellom partier, eller handler det om å ha en dialog som fører frem til enighet? Og kanskje enda viktigere, skal denne dialogen i hovedsak føres av andre enn dem det gjelder, eller skulle de dialogene som må til skje så nært dem det gjelder? Dette handler om hvor mye regulering vi skal ha i samfunnet, og hva som bør ligge under individets Gudgitte rett til å ta ansvar for eget liv. Hvordan kan vi leve med fullgod samvittighet hvis andre mennesker gjør valg på våre vegne som vi ikke kan stå for?
Disse få versene legger viktige premiss til grunn for både hvordan vi går frem og for prinsippene vi bærer med oss.
Lokalt selvstyre er kanskje en av de viktigste byggesteinene i en himmelsk forståelse av samfunnet. Dette har mange følger.
Skal du og jeg kunne leve liv i fred og med fullgod samvittighet må vi både be for de som sitter med myndighet og vi må aktivt jobbe for å bevare selvråderetten, både blant andre nasjoner og i lokalsamfunnet. Uten det bibelske rammeverket vil makten alltid trekkes inn mot et sentrum, siden bare evangeliet om Guds rike fremer tanken om menneskets indre selvstyre og evne til å både regulere og lede eget liv til beste for alle.
Slik kan vi oppdage Guds veier på alle livets områder og fremme Guds rikes som lys og salt i samfunnet.
