av Hva skjer når Gud taler til oss og vi er sene til å høre? Hvis vi tror at alt som skjer er Guds vilje, så får vi et stort forklaringsproblem. Da står han også bak ondskap. Hvis Guds vilje alltid skjer, så trengte ikke Jesus lære oss å be om nettopp dette. Realiteten er at Gud har satt i gang noe hvor han ikke alltid får viljen sin. Han styrer historien, men på reisen skjer det mye som ikke er Guds vilje.
Når mennesker ber i tro og venter på svar, så sier vi ofte at Gud aldri er sen. Og jammen får han til de underligste ting. Han er sannelig underets Gud. Samtidig leser vi gjentatte ganger hvordan han har talt til sine tjenere og møtt forsinkelser. Jona er et godt eksempel. Han ble kalt, men stakk av andre veien. Hvor ofte har ikke dette skjedd? Forsinkelse. Eller skal vi bare kalle en spade en spade? Det var virkeligheten han forholdt seg til. Jona var uvillig og gjorde at Gud måtte ta noen ekstra steg for få forkynt kallet til omvendelse for folket i Ninive. Førte Jona sin vrangvilje til ekstra lidelse i Ninive? Sannsynligheten er stor.
På samme måte ser vi hvordan Daniel måtte være utholdende for at svaret på hans bønn skulle komme. Det ble sendt med en budbringer som møtte motstand på veien.
I dag er det mennesker som ber til Gud. De har behov og trenger bønnesvar. For noen er det frelse, for andre helbredelse, forsørgelse eller annen hjelp. Midt i alt dette har han plantet sitt eget folk, Kristi legeme, menigheten. Vi er satt til å velsigne. Dette er det levende vann vi leser om i Johannes 7:38.
La oss derfor være aktive og styrke dette legemet. La oss søke Guds ledelse og være lydhøre når han taler. Kanskje får du tanker om noe. Vær ikke for travel til å følge opp. Det kan være Gud ønsker å velsigne noen gjennom deg. Må vi være et folk som fremskynder Guds vilje!
