Med stormskritt har verden nærmest blitt inntatt av paradigmeskiftet som kalles Kunstig Intelligens (KI). Ja, det har gått så raskt at selv de som er med på å drive utviklingen roper et varsko. Vi vet ikke hvor vi er på vei sier mange.
Det er visdom i å spørre seg selv om vi er enige i selve premissgrunnlaget. Noen døpte dette, som egentlig er ren historisk statistikk, til noe som skulle kunne erstatte mennesket. For det er bare vi som er skapt i Guds bilde, og virkelig har intelligens. Maskinlæring ble det først kalt. Noen mener det er statistikkprogram som bare kan se framover basert på det de har sett bak seg. Derfor må disse systemene mates med så stort grunnlag som mulig. Derav har vi også fått det etiske dilemmaet hvor man har gitt systemene tilgang til informasjon som ikke ligger offentlig tilgjengelig. Alt dette er bare i sin spede begynnelse. I selvbedrag ser mange altså vår frelse i denne utviklingen. Geoffrey Hinton, den kanadiske forskeren som regnes som gudfaren bak kunstig intelligens, har selv ropt et varsko angående utviklingen.
For hvem ville i sin villeste fantasi erstatte det som av Skaperen ble erklært veldig godt, med noe som er kunstig? Vil du ha kunstig mat, kunstige klær, kunstig familie, kunstig virkelighet, kunstige lemmer, eller eksistere i en kunstig verden?
Jo, det finnes nyanser i dette bildet, men vi må gå dypt nok til å utfordre paradigmet. For her snakker vi i bunn og grunn om å erstatte Skaperen. En syntetisk, uekte verden er i ferd med å snike seg inn og erstatte det som var. Død blir opphøyet som liv. Da vet du at det ikke er født i Guds hjerte.
For verktøyene har vi hatt lenge, og de har hjulpet mange, og det er helt greit. Men paradigmet kan vi ikke godta.
Når man i dag finner forkynnere som ber dette verktøyet om å lage sine taler som skal fø troende med det himmelske manna. Da har Gud blitt erstattet. Hårfin balansegang, men paradigmet må vi se med en gang. Hva er vår kilde? Hvem er vår Gud?
Hvorfor skulle vi behandle det som ikke har ånd og sjel som om det har det?
Skulle Guds folk vandre med ukritisk blikk på denne veien så er det fordi vi har blitt dårer. Vi har byttet bort bildet av Gud med det som er gjort i menneskets eget bilde.
«De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr. De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.» (Ro 1:21-25)
Det er helt greit å være uenig, men det er på høy tid å snakke om det. Vi kan ikke bare drive med vinden. Hvordan ser Guds rike ut? Hva tenker Gud om dette? Dilter vi etter som hale, eller er vi virkelig hode i vår tid?
Og ja, som alltid har det konsekvenser hvis vi skal ta standpunkt i slike saker. For kanskje vil vi måtte tåle at verden ser på oss som dårer. Har vi ikke fått noe uendelig mye bedre? Veien framover vil utvilsomt vise oss hvor nært vi lever vår himmelske Far.
La oss vandre i Guds lys, med hans visdom. La oss være kloke som slanger og enfoldige som duer. Dette kan vi ikke bare stå og se på!