av Vi ser ofte dette ordet brukt, og i ulike sammenhenger. Ofte er det et prefiks for å identifisere hva man er anti. Selve ordet betyr å være negativ eller kritisk til noe. Når vi i dag har en situasjon hvor manges identitet er sterkt knyttet til tanker og ideer, så er det lett å tråkke på tær og fornærme.
Om vi lever i lys av det Gud beskriver som sannhet, så skulle vår identitet være knyttet til ham, at vi først er elsket av Gud. Vi er skapt av ham og han har gitt oss livets hensikt. Dermed har vi identitet før vi har tenkt en eneste tanke eller opplevd en eneste følelse. For identitetens store spørsmål er jo ‘Hvem er jeg?‘ Elsket av Gud.
Når vi så likevel river oss ut av dette lyset og underholder noe annet, så er vi på utrygg grunn. I dagens samfunn har dette med absolutter og objektivitet virkelig fått pes. De blir jo stående, men vi vil ikke forholde oss til dem. Dermed får vi den svært så skiftende og polariserende situasjonen hvor vi identifiserer oss med innhold, skiftende og upålitelig.
Det som før kunne være en fredelig diskusjon med stor respekt har i dag blitt en kamp på liv og død. Fordi vår identitet er så knyttet til meninger og informasjon så trues vi hver gang noen stiller spørsmål ved det vi tror.
Når absoluttene kastes ut så blir det din og min sannhet, om sannhet i det hele tatt finnes da. Sannheten er i utgangspunktet en nøyaktig beskrivelse av virkeligheten, men uten det absolutte snakker vi ofte forbi hverandre. Vi bruker samme ord, men mener forskjellige ting. Så brukes også ord som våpen for en underliggende agenda. Vi er ikke lenger sannferdige.
I dette turbulente kaoset vokser dagens generasjon opp. Ropet etter noe pålitelig er pågående. Likevel trekker mange segg inn i det skjøre skallet og lever der i en uutholdelig spenning.
Når vi i dag får beretninger om ting som skjer i samfunnet, sjokkeres vi av at det er de minste ting som utløser store reaksjoner. Mange har lagret opp et emosjonelt kaos som bare venter på å finne utløp. Slik er det å leve uten Sannhet.
Dermed må vi bare forvente at det er et polarisert samfunn. Minnes vi det som kalles hegelsk filosofi, så er dette kaoset en situasjon som lett kan utnyttes. For når de stormer så vil vi lete etter noe trygt, en vei ut.
Å spille grupper opp mot hverandre gjør alle svakere. Det begynner med den lille søskenkrangelen, så får det uttrykk i sosiale sammenhenger, kameratflokken, ekteskapet, klubber, lag, politikk, globale interessegrupper, religioner og nasjoner.
Jesus refset de skriftlærde og yppersteprestene fordi de holdt fast i noe dødt og ubrukelig. Det har vel knapt blitt brukt sterkere ord enn de Jesus brukte på dem. Det han var imot var deres harde hjerter, ikke deres etnisitet. Han kom for å sette mennesker fri, men de hadde sin identitet i sin hardhet. Han elsket disse menneskene. Var Jesus anti-semitt på grunn av dette? Ja, hvis det å være av Sems ætt betød å ha sin identitet i det tomme religiøse skallet. Nei, hvis det å være av Sems ætt var knyttet til en Gudgitt hensikt som langt overgikk det de skriftlærde og prestene holdt fast i.
Jesus kom for å bære vitne om Far. Han kom for å vise oss denne absolutte referansen. Han kom for å bringe forlikelse, fred om du vil. Og denne freden får vi kun når alle erkjenner at YHVH (Gud)er klippen vi står på. Da kan vi begynne å tenke og samtale med likt utgangspunkt.
Det blir ikke fred før Gud settes på tronen i våre liv!
