av Stadig flere spør seg selv: Hva gjorde folk på før? For i dag opplever mange at det dukker opp en konflikt på innsiden. Er vi på rett kurs? For nå har disse verktøyene, ja, de som skulle være våre tjenere, begynt å innta en annen rolle.
For mange begynte det for lenge siden. Et uskyldig ‘bip’ eller ‘pling’. Få var forberedt på hvor gjennymsyrende informasjonsteknologien en dag ville bli. Og det ser ut til at vi bare er i startgropen.
Vi har behov for å forstå hva Guds grunnleggende hensikt med livet er. Så må vi utvikle samfunn som er i samsvar med denne hensikten. Vi trenger visjon, planer og strategier. Har vi ikke det da? Vi ber jo stadig om at Guds rike skal komme og at Guds vilje skal skje på jorden.
Var det Guds hensikt at levende dyr skulle erstattes med batteridrevne dyr, ja, og oppføre seg som mennesker?
Skulle frøene vi sår i jorda erstattes av syntetiske og kjemisk fremstilte produkt, og som av og til ikke ligner på noe som helst?
Skulle helse gå fra naturlig helse som man selv hadde ansvar for, til noe som håndteres av ‘eksperter’ og farmasi-industrien?
Utvikles sunne relasjoner i en ekte analog sammenheng, eller skjer det bedre ved bruk av IT-verktøy?
Er folkeslag og nasjoner Guds hensikt, eller er det bedre med det grenseløse samfunnet?
Skal lokalstyre være et bærende premiss eller er det bedre at alle underlegges et verdensstyre?
Er det bedre å få hjelp av mennesker, eller vil du heller ha maskiner?
Innovasjon og utvikling er godt. Slik er jo Gud selv også. Utfordringen er at vi har godtatt alt for mange tilfeldigheter i spillet, uten at det styres av en klar visjon og solide verdier. Gjennom hele historien har mennesket utviklet nye verktøy for å forenkle arbeidsoppgaver og kunne oppnå mer. Gud har gitt mange slike åpenbaringer. Hvordan skiller vi det gode fra alt det andre?
Det mange begynner å oppdage er at mennesket er skapt og utrustet primært for en analog livssituasjon. Spesielt i ung alder har vi behov for det analoge og konkrete i vår oppvekst. Siden får man evne til å forholde seg til mer abstrakte ting. Dypt i oss er der nemlig en indre verden som trenger å formes. Koblinger må gjøres. Nervebaner må etableres. Næring må til som underbygger disse prosessene. Dypt i vår bevissthet trenger vi noe solid, håndfast og tillitsskapende. Analoge relasjoner, som til far, mor, søsken, venner, lærere og utvidet familie forblir Guds hensikt. Vi ble skapt for å utvikle våre Gud-gitte evner, ikke avvikle dem. Mye forskning indikerer at vi i dag avstumper utviklingen ved å forme unge mennesker i en sammenheng de ikke ble skapt for.
Mange av oss har en utfordring liggende. Selv om det kanskje ikke er den enkleste og mest behagelige veien fremover, så har vi behov for å gjenoppdage det analoge livet. Der har alle verktøyene en rolle som tjener, ikke som herre. Barna som vokser opp i dag er alt for verdifulle til at vi ikke skal ta den kampen for dem. Der har foreldre og besteforeldre en enorm oppgave.
