av Det er vanskelig å bortforklare noe når beviset skinner mot en. Jeg var for en del år siden på reise i Texas, nærmere bestemt Paluxy River, hvor det sies at man kan finne dinosaurfotavtrykk. Jeg har aldri sett en levende dinosaur, men så i alle fall noen svære fotavtrykk langs elven. Det som var minst like interessant er at man mente å ha funnet et avtrykk som også hadde et menneskes fotspor midt i, altså indisier på at disse eksisterte på samme tid. Nå har vi en del ulike syn på tidsrammen til skaperverket også blant Jesu etterfølgere, men det er klart at dersom man beviselig finner dinosaur- og menneskefotavtrykk som hører til samme tid, så står i alle den vaklende evolusjonslæren enda svakere.
En TV-journalist var på besøk for å dokumentere. Mannen som var ansvarlig for stedet tok teamet med til området hvor de to fotavtrykkene var. Da de kom frem pekte han ned og sa: Se, her er det! Det underlige som skjedde ble fortalt av mannen som bodde der. Kameramannen nektet plent å se ned på beviset. Det ville fullstendig ødelegge hele hans virkelighetsforståelse. Prisen var rett og slett for høy. Han hadde blitt fortalt noe helt annet og var ikke villig til å gi det fra seg.
Jeg blir ikke helt ferdig med noen av disse skriftstedene vi bruker til å argumentere historiens videre gang. Det virker nemlig som om mer er historie enn vi er villige til å godta. Mange av Jesu trofaste etterfølgere venter på ting som Skriften virker å fortelle oss er tilbakelagte hendelser. Vi må granske, men om så er tilfelle så har vi med en lammet menighet å gjøre. Vi tror jo det vi mener å ha bevis for.
Etter å ha refset det åndelige lederskapet (Matteus 23), sitter Jesus sammen med disiplene på Oljeberget. Han har allerede sagt at dom skal komme over den slekten som da levde. En slekt er det samme som en generasjon, altså med tidsavgrensning, akkurat som når vi måler en lengde. Den 15. meteren forblir den 15. og kan ikke flyttes verken hit eller dit. Heller ikke kan man flytte den 23. generasjonen til noe annet sted på tidslinja. En generasjon, eller slekt, er også noe annet enn en ætt. Den strekker seg jo gjennom historien.
For Jesus er så inderlig tydelig på at ‘denne slekt/generasjon‘ ikke skal forgå før de tingene han nevner har skjedd. Vi leser det både hos Matteus, Markus og Lukas.
Profeten Daniel må ha fått ordene som peker frem mot denne enden fra det høye . Der kan vi spore historiske hendelser som skulle kulminere i den alvorlige innelukkelsen av frafallet. Sammen med dette skulle det føres frem en evig rettferdighet. (Daniel 9)
Er det usannsynlig å se dette i lys av Jesu verk på korset og fullbyrdelsen som kom med det? I lys av språkbruken i evangeliene er det faktisk dette vi ledes til; den generasjonen som da levde. Sporer vi dagens mest fremtredende fortolkningsrammeverk så finner vi at noen ble presentert kanskje rundt 150 år tilbake i tid. Det er altså relativt ungt og ikke fremtredende gjennom de siste 2000 årene. C. I. Scofield, D. L. Moody og J. Darby var menn som fremmet mye av dagens fremtredende syn.
Poenget er, som alltid, at vi må tilbake til Skriften og la den formidle sitt budskap. Gjør vi ikke det så blir vi ikke annet enn sosialt formede mennesker, og drives av tidens vind. Hvor du enn lander, så la det i alle fall være fordi Skriften og Ånden har overbevist deg.
