av Når vi løfter blikket og ser opp på himmelen aner vi det uendelige og det umålelige. Det er noe så stort og spektakulært at det i seg selv vitner om Skaperen. David synger at «Himlene forteller Guds ære, hvelvingen forkynner hans henders verk.» (Sal 19:1) Fra skapelsesberetningen vet vi at solen og månen er gitt til tegn som fastsetter tider og dager og år. Gud har også plassert stjernene der ute i universet og formet stjernetegn. Sjustjernen, Orions belte, Dyrekretsen og Bjørnen nevnes i Jobs bok. Planetenes baner og alt der ute ble satt i gang av Gud og er underlagt hans ord. Fra Jobs bok lærer vi også hvor inderlig engasjert Gud er i hele skaperverket.
Jesus lærte oss også at tegn på himmelen var å forvente. Når vi løfter blikket skal vi altså ha forventning til at Gud vil åpenbare.
Den som følger litt med har nok lagt merke til at det snakkes om solformørkelse i USA den 8. april i år. Har slikt vært knyttet til Guds verk før? Solformørkelser har blitt foreslått som en mulig forklaring på det som skjedde da mørket kom over Egypt ved de ti plagene. Man har regnet seg frem til en mulig solformørkelse da Jona endelig kalte folket i Ninive til omvendelse. Man har også regnet seg fram til solformørkelser i år 29 og år 33, som kan stemme overens med ulike datoer for Jesu korsfestelse. Mange er enige i at Jesu fødsel nok er 3-5 år før den tidsregningen vi bruker nå.
I historiens løp har man altså hatt slike naturfenomen som var samstemte med større hensikter. Går vi tilbake til perspektivet vi får fra skapelsen er det veldig mulig at vi har mistet noe på vår vandring og sluttet å ‘lytte på den kanalen’.
Leser du litt historie er det interessant å observere hvordan frøet som ble plantet i Israel har vokst. Apostlene dro i mange retninger, men vi ser en tydelig hånd over det som spredte seg fra midtøsten til Europa. Her har vi sett Skriften forme folk og nasjoner. Vi har tydelige spor etter vekkelse og reformasjon. Så sterke er de at vi idag vet at vi har forlatt det vi en gang hadde. Likevel, arven er der. Fra England dro pilgrimene via Nederland til den nye verden, Amerika. Historien er så full av Guds koordinerende hånd at man må fornekte det med viten og vilje. Europa så individelle nasjoner vokse frem. Dette er vår gave. Vi lærte å leve sammen. Krig og fred har vi erfart, men Guds gave til Europa forblir. Menneskene som først dro til Amerika ble utvalgt. Vi har historien om Kristoffer Kolumbus som oppdaget sørlige Amerika. Så ser vi hvordan mennesker fra ulike trosretninger dro forskjellige steder. En utvalgt gruppe hadde som mål å dra til en koloni i Jamestown i Nord-Amerika. På begynnelsen av 1600-tallet seilte de med båten Mayflower. Det unike med denne gruppen var at de hadde blitt opplært i en reformert tro, en tro hvor Skriften skulle være utgangspunktet for alle livets uttrykk, inkludert forretningsliv og styre av landet. Vind og uvær tok dem ut av kurs, slik at de endte opp lenger nord, i Plymouth. Der begynte noe helt nytt, kanskje også i Guds øyne. En nasjon av nasjoner skulle vokse frem. Vi kaller det Amerikas Forente Stater (USA).
Har Gud vært aktiv andre steder? Absolutt! Likevel ser vi en strategisk utvikling hvor evangeliet har modnet frem gjennom stadig nye uttrykk. Hvor var mulighetenes land? Hvor var den frie verden? Hva har lenge vært selve symbolet på dette i mange generasjoner? De første pilgrimene dro nemlig fra England fordi kongen ville ha kontroll på deres trosliv. De forlot Europa fordi de ville tilbe Gud i frihet. Dette var spiren som ble plantet i den nye verden.
Så skriver vi 2024, eller 5784 i jødenes kalender. Mange profetiske røster har talt om skifte. Vi løfter blikket og ser at mange steder i verden fremdeles ikke har blitt syltet i himmelens frigjørende budskap. Vi har lenge hatt 10/40 vinduet. Vi ser midtøsten, Afrika, Asia og Sør-Amerika. Er Gud ferdig nå? Det kan neppe stemme overens med ordene fra Jesaja og Daniel om et rike som skal vokse og knuse alt annet. Surdeigen har heller ikke gjennomsyret hele deigen. Heller ikke er Jesu oppdrag om å legge alle sine fiender under seg fullført. (1 Kor 15:25)
I august 2017 (5777) hadde USA, som på mange måter symboliserer kulmineringen av den reformatoriske arven vi har i dag, en solformørkelse som gikk fra vest til øst. Nå, sju år senere, den 8. april 2024 kommer det nok en solformørkelse, denne gangen fra sør til nord. Den er synlig bare over Nord-Amerika.
En solformørkelse vil til slutt dekke tusenvis av byer, småsteder og bygder i sin bane. Det som er interessant med 2017, er at man fant 5-7 byer som het Salem i formørkelsens bane. Salem peker både mot shalom og Jerusalem. Nå sju år senere har formørkelsen en helt annen bane. Igjen går den gjennom tusenvis av byer, småsteder og bygder. Det interessante denne gangen er at den går gjennom eller i nærheten av de eneste sju byene i USA som heter Niniveh. I Texas går den også gjennom en by som heter Jonah. I alt dette er det alltid stort rom for spekulasjoner og antagelser, men er det noe Gud ønsker å peke på?
To solformørkelser som dette skjer ikke ofte. Med sju års mellomrom tegner de tegnet X over USA spesielt. Noen har også påpekt at tegnet ligner på det gamle hebraiske alfabetets siste bokstav Tau, slik den opprinnelig skrives. Er det noe som er i ferd med å fullføres? Kommer noe til sin ende? Hva kommer i så fall etterpå?
Så blir man interessert i hvor disse to linjene krysser hverandre. Det skjer i staten Illinois, nærmere bestemt byen Carbondale. Av alle ting kalles dette området for lille Egypt. Man finner flere steder med Egyptiske navn, som Kairo, Thebes og Karnak. Stedet har også pyramidelignende gravhauger fra tidlige bosetninger. Man finner også annet som knytter området til det gamle Egypt.
Mange flere detaljer finnes, men på et tidspunkt må vi stoppe, ta noen steg tilbake og prøve å få perspektiv. Er dette bare tilfeldigheter, eller sier Gud noe til oss med det?
Kong Belsasar fikk se en hånd som skrev på den kalkede veggen i kongens slott. Han ble slapp i hoftene og knærne slo mot hverandre. (Dan 5) Hva skal vi tro om det som skrives på jorden i vår tid? Det er de som er våkne og søker Herren som vil få åpenbaring. Er han aktiv i dag? Like aktiv som til alle tider.
Spørsmålet i denne omgang blir dermet enkelt og greit: Taler Gud til oss gjennom det som skjer? Avhengig av svaret vil neste spørsmål for noen være: Hva sier Gud? Er det et budskap som er så viktig at hele verden må vite det?
La oss ta dette til vår Far og be om åpenbaring!
