av Det finnes vel knapt en bok i Skriften med flere fortolkningsperspektiv enn denne. Vi kjenner den som Johannes’ Åpenbaring, mens selve teksten starter med Jesu Kristi åpenbaring. Gitt til disippelen som Jesus hadde kjær, Johannes, for at han skulle vise sine tjenere det som snart, raskt eller hastig skulle skje.
Det er en nærmest enorm mengde kryptisk innhold mellom de første og de siste setningene i boka. Det som er like interessant er premisset som umiddelbart blir lagt, og som understrekes igjen når alt er sagt. Noe av det vi virkelig sliter med er nemlig å tidfeste både boka og hva den egentlig tar for seg. Målet her er ikke å konkludere, men å peke på interessante observasjoner i forbindelse med tidfesting.
Jesus begynner med å si at det skal skje hastig, snart, eller raskt. Det kan gi en fornemmelse av at det står nært fore, men peker egentlig mer på et hendelsesforløp, som når en tyv kommer. Ting skjer fort, ikke sakte.
Så sier Jesus likefullt noe som kan hjelpe oss å ane en tidsramme. «Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og tar vare på det som står skrevet. For tiden er nær.» (Åp 1:3) Kairos engys leser vi på gresk der det står tiden er nær. Kairos kjenner vi kanskje i forhold til chronos, altså en bestemt, eller Gud-gitt tid. Det handler om noe i Guds forvaltning. Ordet engys oversettes nær. Disse snart og tiden er nær, blir altså vesentlige premiss for å lese åpenbaringen.
La oss se litt mer på engys. Det brukes nemlig slik kun to ganger i Åpenbaringsboken, helt i starten, og helt på slutten. Vi finner det likevel flere steder ellers, noe som kan hjelpe oss å forstå hva det betyr. Det forekommer 30 ganger i denne formen i den greske teksten. (Listen kan du se nederst.) Johannes bruker det mest av alle i sitt evangelium, så han visste nok godt hva ordet betød.
Leser du gjennom skriftstedene ser du kanskje et viktig kjennetegn, både i forhold til tid og geografi. Ordet engys brukes alltid når noe er innenfor rekkevidde. Det er altså relevant for den som hører det. Det handler om noe som er like ved, tilstede, i nærheten og helt nært.
Paulus bruker det i Efeserne som kontrast til det å være langt borte: «Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte [makran], kommet nær til [engys] ved Kristi blod.» (Ef 2:13) Nærmere kommer man vel ikke? Dette er de som kalles ut av mørket og inn i lyset, Guds barn, selve menigheten.
Da Daniel fikk sin åpenbaring sa Gud at han skulle sette segl for profetordet. Det skulle altså bevares til sin egen ‘kairos’ tid. 5-600 år gikk før tiden var inne. Hva med Johannes? Åpenbaringen starter med å understreke at tiden er nær. Så, når hele åpenbaring er gitt, gjentas nøyaktig det samme, men denne gangen er instruksen det motsatte av det som ble gitt Daniel. «Sett ikke segl for de profetiske ord i denne bok! For tiden er nær [kairos engys].» (Åp 22:10)
Som så ofte strides de ‘lærde’ om tidfestingen av Åpenbaringsboken. Når ble den skrevet? Leter du litt, vil du finne ut at noen havner før år 67, mens andre nærmer seg år 100. Innenfor dette tidsvinduet finner vi monumentale hendelser i historien, blant annet angrepet på Jerusalem og byens fall i år 70. Tempelet, som var selve tegnet på den gamle pakt, ble også fullstendig revet. Dette ser vi aldri historisk beskrevet i den greske teksten.
En annen interessant observasjon er at når engelen viser Johannes Babylon (Åp. kap 17) sier han om de sju fjellene som kvinnen sitter på: «De er også sju konger. De fem er falt. Den ene er nå. Den andre er ennå ikke kommet, og når han kommer, skal han bare bli en kort tid.» (Åp 17:10) Det snakkes altså til samtid.
I en kommunikasjonsmodell er man ofte klar over sender og mottaker. For å kommunisere med noen bruker man gjerne ord og uttrykk som mottakeren kan forstå og forholde seg til. En egnet målgruppe for så mye kryptisk språkbruk ville være de som levde da Johannes selv var i live. En av utfordringene vi har i dag, er at vi fullstendig mangler rammeverket som eksisterte da åpenbaringen ble gitt. Kan det være en av grunnene til at hver eneste generasjon siden den tid har prøvd å sette det inn i egen samtid? Mangler vi ikke knaggene til å henge boka på?
Er det mulig at kjernen i Jesu Kristi åpenbaring ble åpenbart for de troende som levde i Johannes’ egen samtid? Jo, boken strekker seg langt og høyt, men fordi premisset angående tid blir så ettertrykkelig understreket, både før og etter, burde vi ikke ta det til etterretning? Tiden var nær. Den var innenfor rekkevidde. Håndgripelig for de som først fikk høre ordet.
Dette har konsekvenser, for mange. Vi leser Daniels åpenbaring. Vi leser Jesu ord om Jerusalems ødeleggelse og sin gjenkomst. Vi leser om det fullkomne verket han har gjort og alt han har satt i stand. Vi leser og leser. Vi ber om lys, åpenbaring og innsikt. For slik vi forstår ting, påvirkes også hva vi tror, hvor vi sikter og hva vi gir videre.
Paulus var en av dem som hele livet hadde trodd han gjorde Gud en tjeneste, selv da troen hans førte til forfølgelse av de første troende. Alt måtte legges ved korsets fot da han møtte Jesus, alt! Hvordan møter vi slike paradigmeskifter? Går det an å tro noe annet enn det jeg alltid har trodd?
Skriften er gitt oss til vår hjelp. Vær som berøerne og gransk selv!
Når vårt livssyn formes, bygges det med grunnsteiner og senere andre element som er en konsekvens av det grunnleggende. Det mest fundamentale er jo hvilken gud vi tilber. Det koster å skulle ta oppgjør med dette, men det er likevel så viktig.
Det viser seg at vi også gjør vel i å la Skriften og Guds Ånd stadig skinne sitt lys over den forståelsen vi får fra troen vår.
Mange har formet sitt historiesyn ut fra hvordan de forstår Åpenbaringsboken. Er det alt framtid, er alt historie, eller er noe historie og noe framtid? Hvor går i så fall skillet?
Ut fra Jesu ord til sin kjære venn Johannes, er det gyldig grunn til å tro at tiden for dem virkelig var nær.
Gransk litt da. Finn ut hva du tror. Skriften er Guds gave til oss.
Engys brukt i gresk tekst:
Mat 24:32, Mat 24:33, Mat 26:18, Mar 13:28, Mar 13:29, Luk 19:11, Luk 21:30, Luk 21:31, Joh 2:13, Joh 3:23, Joh 6:14, Joh 6:19, Joh 6:23, Joh 7:2, Joh 11:18, Joh 11:54, Joh 11:55, Joh 19:20, Joh 19:42, Apg 1:12, Apg 9:38, Apg 27:8, Ro 10:8, Ef 2:13, Ef 2:17, Fil 4:5, Heb 6:8, Åp 1:3, Åp 22:10
