av Det er tid for å dele hjerter. Herren fører sammen en rest som han vil velsigne. Dette er mennesker som ønsker å leve helt og fullt foran Guds ansikt. Han fører legemet sammen. Noen deler er svake, men får styrke når de knyttes sammen til legemet.
Det er et enkelt kjennetegn på resten som nå samles: Gudsfrykt. Hvor er disse menneskene som frykter Herren? Deres eneste lengsel er den salmisten så lidenskapelig uttrykte: «For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen» (Sal 84:11a) Herrens løfte til disse er som løftet han ga til ypperstepresten Josva: «Hvis du går på mine veier og holder mine bud, da skal du også få styre mitt hus og vokte mine forgårder, og jeg vil gi deg adgang sammen med dem som står her.» (Sak 3:7)
Be Herren lede deg til sin rest. Mange har blitt isolert og står alene. Der har det også vært en renselse, men for mange er det tid for en ny fase. Alene blir vi også eksentriske. Det betyr at vi også får uvaner. Vi mister perspektiv. Paulus skrev til menigheten i Efesus at de «sammen med alle de hellige, kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er.» (Ef 3:18)
Du har kanskje stått trofast i en sammenheng, men kjenner deg likevel isolert. Din lengsel er etter Herren, bare ham. Denne lengselen skal brenne, men den hører til i en sammenheng. Noen skarpe kanter må fjernes. Det skjer i fellesskapet. Profeter, apostler, evangelister, hyrder og lærere må finne sammen for at legemet skal vokse opp til modenhet i Kristus. (Ef 4)
Jesus har sagt at vi skal over til den andre siden. Han er med oss i båten. Vi har vært gjennom storm. Det er flere stormer på horisonten. De er varslet og vi må forberede oss til å stå på den onde dag. (Ef 6) Det handler ikke om nederlag, men seier.
Du som frykter Herren. Be om at Herren skal føre deg sammen med sin rest. «For dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut av fjøset.» (Mal 4:2)
Det er tid for å snakke sammen. «Da talte de med hverandre, de som frykter Herren. Og Herren lyttet og hørte det. For hans åsyn ble det skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og høyakter hans navn.» (Mal 3:16)
