av Det er vel en kjensgjerning at de fleste av oss overveldes av informasjon. Midt i alt må vi stadig ta stilling til hvorvidt det er troverdig. Informasjon betyr ikke sannhet. Dette er noe vi stadig må bevisstgjøres på.
I informasjonssamfunnet får man ofte store pakker med innhold, og deler kanskje tilsvarende tilbake. Noe er moro, mens annet er med og former holdninger og syn på ting.
Når mange idag tar i bruk maskinlæring, eller det noen liker å kalle kunstig intelligens (KI) skjønner vi kanskje for lite at bak informasjonen vi mates ligger det ideologi, informasjon og agenda som vi ofte ikke aner hvor det kommer fra. Vi må erkjenne at alt som er laget av mennesker er farget. Det kan ikke være nøytralt på noe vis. Dette kommer fra våre begrensninger og tilbøyeligheter.
Mennesket er skapt som relasjonelt vesen. Vi har behov for tillit for å fungere. Informasjonssamfunnet har gjort mye tilgjengelig for oss, men samtidig er det mye som ikke er det. Det skapes lett et bilde av vår eksistens som er ufullstendig.
Vi kommer ikke unna utfordringen med det konstante behovet for å skille godt fra ondt. Der vi nå får informasjon er behovet for dialog kanskje større. Vi trenger å granske innholdet, slik at vi kan avgjøre nytteverdien.
Hvis vi tillater ukritisk forbruk av informasjon vil vi ende opp med en fordumming. Når vi slutter å analysere og forstå kan vi heller ikke evaluere rett. Da blir etiske og moralske valg vanskelige, og til slutt lar vi andre legge premissene for dem. Da er vi fanget.
Går vi tilbake til Edens hage er dilemmaet akkurat det samme i dag. Skal vi spise av treet til kunnskap om godt og ondt, eller skal vi bygge våre liv på samfunn, tillit og sterke relasjoner?
Det er lett nok å bli lurt i dag. Men innerst inne vet vi også hvilken vei vi skal gå. Spørsmålet er om vi vil. Det finnes et budskap som fremstår som dårskap for verden, men til sist skal det triumfere over alt annet.
