av «For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.» Dette leser vi i Jesajas bok. I skriftstedet knyttes aktiviteten der også til hellige offer og tjeneste. Det handler om noe som er fullstendig innviet til Herren.
Jesus brukte mye tid i bønn og samvær med sin Far. Det var åpenbart ikke bønnen som var målet, men Far selv. Jesus visste at bare der var det liv. Han levde som menneske på jorden og gjorde seg fullstendig avhengig av livskilden. Bønn er dermed noe essensielt i vårt samfunn med Gud. Jesus viser oss også at bønn handler om relasjon. Han brukte mye tid til å søke sin Fars vilje, altså å gi rom for at Far kunne tale. «Skje din vilje» ble mer konkret en bare en generell bønn.
Paulus hadde lært bønnens sentralitet og sa flere ganger «Be uten opphold!» og «Be til enhver tid…» Bønn er et primæruttrykk i vår relasjon til Gud. Det aktiverer vår ånd og uttrykker ofte essensen i vår vekst i ham. Kanskje er bønn noe av det mest gjennomsiktige og åpenbarende vi gjør. Det blir på mange måter en temperaturmåler på relasjonen vi har med Gud.
Den sentraliteten som både Jesus og Paulus gir bønnen, vitner også om hvor vesentlig den er for å forme Guds hensikter på jorden. To av historiens mest inflytelsesrike mennesker, levde i fullstendig avhengighet til Gud. Gjennom bønn blir det mer av Gud i oss og i konsekvens mer av Gud på jorden. Vi må aldri undervurdere den åndelige sfæren som følger et menneske. «Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.» skriver Jakob. (Jak 5:16)
Kallet til bønn er også kallet til samfunn. I bønnen kan vi dvele i Guds nærvær. I bønnen ser vi klarere. Der får vi også perspektiv. Samtidig forløses den himmelske kraft som forandrer, helbreder, gjenoppretter og gir gjennombrudd.
Guds store lengsel er at hans hus blir et bønnens hus. Da legges de herligste offer på alteret. Fra Edens hage vet vi at han lengter etter å vandre sammen med oss. Ikke bare enkeltvis, men også at vi sammen er slike bønnens hus. Kraftkilden er tilgjengelig!
Reis bønneskjoldet!
