av Ny vin skal i nye skinnsekker. Gamle skinnsekker vil revne. Alt organisk liv forandres og forvandles gjennom sin levetid. Stivner det så har det ikke lenger liv. Det kan sannelig være utfordrende nok å bevare livet i mye av det som skjer. Det klassiske eksempelet er hvordan vi former våre samfunnsuttrykk. En inspirert visjon får uttrykk og formes. Dess mer det vokser og dess lengre det varer står man overfor trusselen om å stivne. I hele skaperverket ser vi at Gud er bevisst dette. Menneskets levetid er dramatisk forkortet etter syndens inntog. Vi ser det samme i dyreriket. Dagene våre er 24 timer lange, så kommer en ny. Hver uke har 7 dager. Så har vi måneder og år. I dette rammeverket ga Gud Israelsfolket sykluser. Hvert 7. år var det sabbatsår. Hvert 50. år var det jubelår. Da ble det etablerte røsket i og noe nytt skulle komme. Man fikk dermed ikke tillatelse til å fortsette i alt man hadde foretatt seg. Gjeld skulle tilgis. Eiendom skulle tilbakeføres. Slaver ble satt fri.
Hva skjedde? Jo, for mange førte det til en ny fødsel av avhengigheten til Gud. Det etablerte ble borte. Noen av støttene forsvant. Andre fikk tilbake det de hadde mistet. Kanskje ble hjertet fylt av takknemlighet og lovprisning. Noen ble løst fra stor gjeld.
Slik ble Guds veier til velsignelse for Israels folk. Skulle de bare være historie for oss, eller har disse veiene fremdeles noe for seg?
Klarer vi i dag å se når en struktur har utspilt sin rolle? Ser vi når en institusjon er død og bare fanger heller enn å frigjøre og tjene?
Når vi nå skal inn i det nye må vi se til Herren. Han er den som vil føde fram det nye. Vi er hans hjelpere, først i bønn, så i trosdrevet handling. I mørket som en gang var, formet Gud jorden. I det mørket som nå er skal han forme sine nye hensikter. La oss dermed se til Ham og ikke til det etablerte når vi søker veien framover. Vi trenger en grundig tilbakestilling, tilbake til det sanne livet.
La oss heller ikke være redde for å gi slipp på gammelt skinn. Affeksjon kan være farlig. La Gud vise hva som er av verdi. Ta med det som tåler ilden. Gi slipp på det som vil brenne opp.
Følgende kan vi forvente av en Skaper som har et hjerte fullt av kjærlighet: «Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.» (Jes 43:19)
La oss søke tilbake til Far!
